Eiendomsretten i Norge forvitrer, bit for bit
Introduksjon Ingen i Norge får et brev om at gården er konfiskert. Det som skjer, er stillere: eiendomsretten tømmes gradvis for innhold, mens skjøtet fortsatt står i ditt navn. Retten til å dele, selge, bygge, hogge, jakte eller si nei avgjøres i økende grad av kommunen, Statsforvalteren og departementene. Hver enkelt regel har en god begrunnelse. Det er summen som bekymrer, og hvem som står klar til å bruke arealene når eieren først er satt til side. Dette innlegget samler argumentet slik kritikerne av utviklingen formulerer det, med konkrete eksempler. Reguleringene: eier på papiret, forpakter i praksis Den norske landbrukseieren lever under et tett nett av lover. Hver av dem begrenser én bestemt rettighet: • Jordlova kan nekte deling av eiendom og omdisponering av dyrket mark. Det gjelder også når familien selv ønsker å dele gården mellom barna ved et generasjonsskifte. • Konsesjonsloven avgjør hvem som får kjøpe, og kan kontrollere prisen. Den kan også stille krav om boplikt og dr...