thor-nydal

Introduksjon Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, sto Europa overfor sin største sikkerhetspolitiske krise siden den kalde krigen. I offentligheten ble reaksjonen fremstilt som en moralsk og politisk samling: Europa skulle stå sammen med Ukraina mot aggresjon. Men bak denne retorikken skjedde noe annet. Europa gikk inn i en krig som i praksis ble definert, styrt og eskalert av USA, mens Europa selv tok de tyngste økonomiske og politiske kostnadene. Dette var ikke et bevisst valg. Det var et strukturelt fangenskap. Europas utgangspunkt: sikkerhet uten suverenitet I flere tiår etter 1991 bygget Europa sin stabilitet på én grunnpilar: NATO, og dermed USA. Dette ga lave forsvarsutgifter, politisk komfort og rom for økonomisk integrasjon. Men det kostet også noe fundamentalt: Europa sluttet å utvikle egen strategisk tenkning om krig, fred og maktbalanse. Da krigen kom i 2022, fantes det derfor ingen selvstendig europeisk sikkerhetsarkitektur som kunne formulere et alternativ til Wa...

Introduksjon Begreper som demokrati, folkerett og valgpåvirkning brukes ofte som moralske kompass i internasjonal politikk. Likevel oppstår et åpenbart spørsmål når USA kritiserer andre stater for å blande seg inn i valgprosesser: Hvordan kan en stat legitimt fordømme handlinger den selv systematisk har brukt, og fortsatt bruker, som utenrikspolitisk verktøy? Dette er ikke et retorisk spørsmål. Det går til kjernen av hvordan makt, normer og språk faktisk fungerer i den internasjonale orden. Demokrati som prinsipp, eller som instrument? I teorien er demokrati en prosedyre: frie og rettferdige valg politisk konkurranse maktfordeling reell mulighet for maktskifte I praksis behandles demokrati ofte ikke som et ukrenkelig prinsipp, men som et betinget gode. Det aksepteres fullt ut først når utfallet er geopolitisk, økonomisk og strategisk kompatibelt med etablerte maktinteresser. Dette skillet, mellom demokrati som norm og demokrati som instrument, er avgjørende for å forstå dobbeltheten i ...

Introduksjon Det finnes et punkt der politiske idealer mister mening. Ikke i parlamenter eller valgurner, men i folks egne liv. For folk flest handler ikke politikk om ideologi. Det handler om: barna sine familien hverdagsro økonomisk overlevelse verdighet Når et styresett ikke beskytter dette, spiller det liten rolle hva det kaller seg. Demokrati slik det ble solgt, og slik det praktiseres Vestlige demokratier har i flere tiår solgt ett grunnløfte: Gi oss makt, så beskytter vi din frihet. I praksis har dette gradvis blitt erstattet av noe annet: Gi oss makt, så administrerer vi livet ditt bedre enn deg. Dette skiftet er ikke dramatisk, det er teknisk, profesjonalisert og velmenende fra et systemperspektiv, og nettopp derfor er det så vanskelig å protestere mot. Folk bryr seg ikke om systemer, de bryr seg om livene sine For folk flest er disse spørsmålene avgjørende: Kan jeg oppdra barna mine uten å være under konstant vurdering? Kan jeg leve enkelt uten å drukne i reguleringer? Kan je...

Summary This article explores how collective trauma, emotional fields, and archetypal projections shaped public perceptions of Barack Obama during his rise to the American presidency. Drawing on political psychology, trauma research, and sociological models of elite power, the article argues that Obama became less a political figure and more a symbolic container for a traumatized society’s unresolved emotional needs. The result was a population responding through low-frequency psychology: dependency, projection, idealized hope, and symbolic identification. 1. Introduction Political leaders are not chosen solely on the basis of policy programs or rational debate; they are also shaped through collective emotions, historical wounds, and archetypal narratives. After 9/11 and the subsequent political and social destabilization, the American population entered what researchers describe as a collective threat environment (Huddy et al., 2005), marked by fear, meaninglessness, and fragmented id...

Introduksjon  Når vi snakker om “vitenskapelig sannhet”, tenker mange spontant på objektive fakta: laboratorier, målinger, modeller, artikler og forskere i hvite frakker. Men i moderne samfunn er sannhet ikke et rent produkt av vitenskapelige metoder. Det er et resultat av et intrikat samspill mellom akademia, industri, politikk, kapitalinteresser og kommunikasjon. Sannhet er med andre ord ikke bare en vitenskapelig størrelse, den er en sosial konstruksjon som skapes, forhandles og til tider manipuleres. Denne artikkelen gransker dette økosystemet gjennom et konkret og aktuelt eksempel: bruken av metanhemmere i landbruket, spesielt fôrtilsetningen Bovaer (3-NOP). I teorien er dette et bærekraftig klimatiltak. I praksis har mange bønder rapportert negative effekter på dyrehelse og produksjon. Hvordan kan de to narrativene eksistere samtidig? Og hvorfor blir bare det ene løftet frem som "vitenskapelig". For å forstå det, må vi gå dypere inn i hvordan sannhet faktisk skapes. Del...

Introduksjon Vestlige demokratier, og særlig de nordiske, liker å se seg selv som humanistiske, likeverdige og relasjonelle. Vi snakker om trygghet, om omsorg, om fellesskap og om “det humane systemet” som en slags nasjonal selvforståelse. Men mange som står i kontakt med helsevesen, skoler, bydeler eller andre offentlige tjenester opplever noe helt annet: spesielt foreldre, pasienter eller mennesker i sårbare situasjoner: En slags kald varme: Et system som snakker mykt, men handler hardt. Et system som sier “vi forstår”, men svarer med skjemaer. Et system som hevder å være menneskelig, men opererer uærlig med mekanisk logikk og dekkbegreper. Et system som aldri sier nei, men heller aldri sier ja. Dette er ikke tilfeldigheter, det er strukturelle trekk ved vestlige byråkratier. 1. Myten om “det gode systemet” Vestlige land har bygget en kulturell fortelling om at byråkratiet er: Humant Faglig Empatisk Individorientert Evidensbasert Likt for alle Når et system tror det er “godt”, får de...