Vitenskap som narrativ: Politikkens vei til bedrageri
Denne artikkelen gransker dette økosystemet gjennom et konkret og aktuelt eksempel: bruken av metanhemmere i landbruket, spesielt fôrtilsetningen Bovaer (3-NOP). I teorien er dette et bærekraftig klimatiltak. I praksis har mange bønder rapportert negative effekter på dyrehelse og produksjon. Hvordan kan de to narrativene eksistere samtidig? Og hvorfor blir bare det ene løftet frem som "vitenskapelig". For å forstå det, må vi gå dypere inn i hvordan sannhet faktisk skapes.
Del 1: Akademia: langt fra et nøytralt kunnskapsrom
I idealet er akademia et sted der sannhet bringes frem gjennom kritikk, debatt og metodisk etterprøving. Men akademia er også en maktstruktur med klare hierarkier:
- Professorater som styrer fagfelt og forskningsagendaer
- Instituttledere som bestemmer tildelingen av midler
- Publiseringspress og krav til siteringer
- En kultur der lojalitet og konformitet belønnes
Dette skaper gatekeeping: Forskning som utfordrer etablerte sannheter, eller som setter spørsmålstegn ved kommersielt viktige teknologier, får ofte mindre rom. Ikke nødvendigvis fordi noen er korrupte, men fordi systemet insentiverer trygghet og konsensus snarere enn radikal kritikk.
Feltobservasjoner, som de bønder rapporterer om når melkekyr reagerer negativt på metanhemmere regnes ikke som "gyldig vitenskap" før de er skrevet inn i systemets egen form: fagfellevurderte artikler og kontrollerte studier. Og når midlene til slike studier styres av industri og politikk, blir sannheten skjev fra start.
Del 2: Industriens rolle: finansiert forskning som sannhetsforvalter
Det finnes solid forskning som viser at industrifinansierte studier i snitt har dobbelt så stor sannsynlighet for å konkludere i sin oppdragsgivers favør. Det betyr ikke nødvendigvis at forskere er “kjøpte”. Men det betyr at:
1. Forskningsspørsmålene formuleres slik at risikoer minimeres.
2. Designet av studier velges for å produsere ønskede utfall.
3. Negative resultater kan defineres som "ikke signifikante".
4. Funn som ikke passer inn, blir mindre sannsynlig publisert.
5. Replikerende eller kritiske studier får sjeldent finansiering.
Industriell forskning skaper dermed rammen for hva som blir oppfattet som sant. Dette rammeverket rammer også måten regulatoriske myndigheter vurderer sikkerhet på.
Del 3: Politikkens rolle: behovet for raske, teknologiske løsninger
Moderne politikk er drevet av:
- medielogikk
- behov for gode, raske fortellinger
- internasjonale klimaforpliktelser
- naturen av 4-årssykluser
Dette gjør at politiske aktører ofte leter etter «quick fixes». Teknologiske løsninger som metanhemmere passer som hånd i hanske i dette systemet. De gir inntrykk av handlingskraft uten å endre strukturer. Dermed blir politikkens forhold til vitenskap ikke nøytralt, men orientert mot narrativer som gir maksimal kommunikasjonseffekt.
Når politiske myndigheter skal godkjenne tiltak, bygger de nesten alltid på industrifinansierte studier. Myndigheter gjør sjelden egne toksikologiske langtidsanalyser, de vurderer leverte data. Det kalles regulatorisk capture, og det skjer uten at noen nødvendigvis bryter regler.
Del 4: Case: Metanhemmere i landbruket (Bovaer)
Bovaer (3-NOP) markedsføres som et klimaeffektiviserende fôrtilsetningsstoff som reduserer metanutslipp hos drøvtyggere. Industrien viser til kontrollerte studier som konkluderer med at:
- Stoffet er sikkert
- Melkens kvalitet ikke påvirkes
- Dyrehelse forblir stabil
Men flere bønder har rapportert det motsatte under virkelige driftsforhold:
- Redusert appetitt og vomproblemer
- Større sykdomsforekomst
- Endringer i melkens sammensetning
- Øavere produksjon
- Ubehag eller atferdsendringer
Dette er ikke data som passer inn i industrinarrativet. Og fordi nesten all publisert forskning er industrifinansiert, havner feltobservasjonene i kategorien "anekdotiske". Dermed forblir de utenfor det offisielle sannhetsbegrepet.
Men historisk sett har det nesten alltid vært feltobservasjoner som først oppdaget fare, ikke laboratorier.
Del 5: Historiske paralleller: når vitenskap var sist på ballen
1. Asbest
Arbeidere rapporterte sykdom og lungeproblemer i flere tiår. Industrifinansierte eksperter benektet farene. Myndigheter lente seg på industrien. Sannheten kom altfor sent.
2. Tobakk
Tobakksindustrien finansierte forskning som "beviste" at røyking ikke var helseskadelig. Akademia var stille fordi midlene var store. Politikere nølte fordi skatteinntektene var betydelige. Feltobservasjoner leger som så klienter dø, var sannhetens første varsel.
3. PFAS og hormonforstyrrende stoffer
Industrier visste om risiko i flere tiår, men produksjonen fortsatte. Forskning kom sent og var i starten finansiert av samme aktører.
4. BSE (kugalskap)
I Storbritannia ble risikoen først benektet, så bagatellisert. Først da virkeligheten ikke lenger lot seg skjule, ble sannheten akseptert.
Felles for alle casene:
Vitenskapen kom ikke først. Feltobservasjonene kom først. Kapital og politikk bestemte tempoet.
Dette gir oss en tydelig lærdom: Når industrien har stort insentiv til å få et produkt godkjent, og politikere har stort insentiv til å finne en rask løsning, må vi være nøkterne i møtet med “vitenskapelige konklusjoner”.
Del 6: Hvordan sannhet faktisk skapes i moderne samfunn
Vi lever ikke i et samfunn der sannhet primært er et matematisk eller naturvitenskapelig resultat. Sannhet formes gjennom et samspill av én del vitenskap og ni deler:
- Økonomi
- Politikk
- Industristrategier
- Kommunikasjon
- Retorikk
- Maktstrukturer
- Institusjonelle interesser
- Akademiske hierarkier
- Kulturelle fortellinger
Sannhet er et økosystem. Den avdekkes ikke, den er syntisert og ufullstendig.
Når en teknologi som Bovaer lanseres og godkjennes, er det ikke fordi alle spørsmål er besvart. Det er fordi narrativer, kapital og politikk har kommet i posisjon til å definere hva som teller som "evidens".
Avslutning: Sannhet som et sosialt prosjekt
Når sannhet blir skapt av et økosystem av makt, penger og politikk, oppstår en viktig oppgave for oss som borgere: Vi må gjenopprette det epistemiske mangfoldet. Vi må lytte til bønder, sykepleiere, fagarbeidere, observatører. Altså de som ser virkeligheten først.
Vitenskap er verdifull, men vitenskap uten feltobservasjon, kritikk og pluralisme kan like lett bli en del av problemet som en del av løsningen.
Bovaer er ikke bare et spørsmål om melkeproduksjon eller metanutslipp. Det er et case som minner oss om at sannhet i moderne samfunn er noe vi må vokte, diskutere og kontinuerlig teste mot virkeligheten.
Vår felles oppgave er ikke å forkaste vitenskap, men å sørge for at vitenskap aldri får lov til å bli et monopol.
Referanser
1. Ioannidis, J.P.A. (2005). Why Most Published Research Findings Are False. PLOS Medicine.
2. Oreskes, N. & Conway, E. (2010). Merchants of Doubt. Bloomsbury Press.
3. Krimsky, S. (2003). Science in the Private Interest: Has the Lure of Profits Corrupted Biomedical Research? Rowman & Littlefield.
4. Ziman, J. (2000). Real Science: What It Is, and What It Means. Cambridge University Press.
5. Smith, R. (2005). Medical Journals Are an Extension of the Marketing Arm of Pharmaceutical Companies. PLOS Medicine.
6. Dal Bó, E. (2006). Regulatory Capture: A Review. Oxford Review of Economic Policy.
7. Carpenter, D. & Moss, D. (2014). Preventing Regulatory Capture. Cambridge University Press.
8. Stigler, G. (1971). The Theory of Economic Regulation. Bell Journal of Economics.
9. Lundh, A. et al. (2017). Industry Sponsorship and Research Outcome. Cochrane Review.
10. Lexchin, J. et al. (2003). Pharmaceutical Industry Sponsorship and Research Outcome and Quality: Systematic Review. BMJ.
11. Sismondo, S. (2008). How Pharmaceutical Industry Funding Affects Trial Outcomes. Accountability in Research.
12. European Food Safety Authority (EFSA). (2021). Safety and Efficacy of 3-NOP for Dairy Cows.
13. Hristov, A.N. et al. (2015). An inhibitor of methanogenesis reduces methane emissions from dairy cows. PNAS.
14. Morgavi, D.P. et al. (2022). Global methane inhibitors—A review. Animal Feed Science and Technology.
15. Felleskjøpet & Arla Foods (div. rapporter). Pilotstudier av metanhemmere i nordisk melkeproduksjon.
16. Uavhengige bonderapporter og feltobservasjoner (Norge, Danmark, Nederland).
17. Castleman, B. (1996). Asbestos: Medical and Legal Aspects. Aspen Publishers.
18. Proctor, R. (2012). Golden Holocaust: Origins of the Cigarette Catastrophe and the Case for Abolition. University of California Press.
19. Grandjean, P. (2013). Only One Chance: How Environmental Pollution Impairs Brain Development. Oxford University Press (PFAS).
20. Miller, H. (2004). Mad Cow Disease: The History of BSE.
21. Carson, R. (1962). Silent Spring. Houghton Mifflin (pesticider).
22. Foucault, M. (1980). Power/Knowledge.
23. Latour, B. (1987). Science in Action.
24. Habermas, J. (1970). Technology and Science as “Ideology”.
25. Beck, U. (1992). Risk Society: Towards a New Modernity. SAGE.
26. IPCC. (2019). Climate Change and Land.
27. FAO. (2020). Methane Emissions in Agriculture: Mitigation Pathways.
28. OECD. (2018). Innovation, Agricultural Productivity and Sustainability.
29. Fraser, D. (2008). Understanding Animal Welfare. Wiley-Blackwell.
30. Rollin, B. (2016). Animal Rights and Human Morality. Prometheus Books.
Kommentarer
Legg inn en kommentar