Hvorfor vestlige byråkratier ofte føles kaldere selv når de er pakket inn i varme ord

Introduksjon

Vestlige demokratier, og særlig de nordiske, liker å se seg selv som humanistiske, likeverdige og relasjonelle. Vi snakker om trygghet, om omsorg, om fellesskap og om “det humane systemet” som en slags nasjonal selvforståelse.

Men mange som står i kontakt med helsevesen, skoler, bydeler eller andre offentlige tjenester opplever noe helt annet: spesielt foreldre, pasienter eller mennesker i sårbare situasjoner: En slags kald varme:

• Et system som snakker mykt, men handler hardt.
• Et system som sier “vi forstår”, men svarer med skjemaer.
• Et system som hevder å være menneskelig, men opererer uærlig med mekanisk logikk og dekkbegreper.
• Et system som aldri sier nei, men heller aldri sier ja.

Dette er ikke tilfeldigheter, det er strukturelle trekk ved vestlige byråkratier.

1. Myten om “det gode systemet”

Vestlige land har bygget en kulturell fortelling om at byråkratiet er:

• Humant
• Faglig
• Empatisk
• Individorientert
• Evidensbasert
• Likt for alle

Når et system tror det er “godt”, får det en blind flekk: Det ser ikke sin egen maktbruk. Og uten bevissthet om makt, blir makt farlig. Ikke fordi systemet er ondt, men fordi det tror det er moralsk. Den største faren ligger ikke i systemer som vet at de er autoritære. Den største faren ligger i systemer som tror de er humane, men som oppfører seg autoritært når de får press.

2. Rollen spiser mennesket

I vestlige byråkratier møter du nesten aldri personen. Du møter rollen, og rollen har disse egenskapene:

• Den viser ikke varme
• Den tar ikke ansvar
• Den stiller ikke opp til ekte dialog
• Den tåler ikke direkte tale
• Den beskytter budsjettet, ikke individet
• Den følger prosedyre, ikke behov

Den gjentar språkdesign som skaper avstand. Rollen er fjern, saklig (og desverre altfor manger ganger usaklig pga. menneskelig svikt) og konturløs. Mennesket bak rollen kan være godt og varmt (potensielt), men rollen sluker det i møte med systemets krav. Det er som regel aldri vondt ment, det er strukturert slik.

3. “Varme ord, kalde prosesser”: systemets mest avanserte form for makt

I mange land sier systemet:

• “Dette får du.”
• “Dette får du ikke.”

Det er brutalt, men ærlig.

I Norge sier systemet:

• “Vi vurderer tiltak.”
• “Vi må se dette over tid.”
• “Vi hører deg.”
• “Dette er en prosess.”
• “Vi må avklare i neste møte.”

Ordene er "varme", prosessen er iskald. Dette skaper emosjonell forvirring hos mennesker som faktisk søker hjelp. For man står der, potensielt med et barn, et problem, et behov og systemet svarer med et språk som roer deg ned, men som samtidig ikke gjør noe. Dette er ikke en konspirasjon, det er et resultat av at systemet er laget for økonomisk kontroll, ikke for menneskelig kontakt.

4. Hvorfor det føles verre enn mer autoritære systemer

Paradoksalt oppleves vestlige byråkratier ofte mer ubehagelige for enkeltpersoner. Hvorfor? Jo fordi:

• Makten er usynlig
• Ansvaret er pulverisert
• Ingen innrømmer noe
• Alle “viser til prosedyren”
• Språkbruken er mild, men avvisende
• Man ikke vet hvem man skal snakke med
• Man tviler på egen dømmekraft
• Skyldfølelsen snus tilbake på individet

Det er som å slåss med tåke: Du kjenner motstanden, men du ser ikke hvem som presser imot.

5. Empatiske mennesker krasjer hardest i systemet

Mennesker som er:

• Varme
• Intuitive
• Åpne
• Ærlige
• Autentiske
• Tydelige
• Relasjonelt sterke

Krasjer oftere og hardere i et vestlig system enn mennesker som er mer distanserte. Dette fordi systemet er designet for:

• Saklighet (selv om dette ofte tøyes urimelig)
• Distanse
• Kontroll
• Regelstyring
• “korrekt kommunikasjon”

En empatisk person representerer for mye menneskelighet for en struktur som er bygget for å håndtere saksnumre, ikke mennesker.

6. Dette betyr ikke at mennesker i systemet er dårlige

Det er viktig å si at de fleste som jobber i helsevesen, skoler, kommuner og bydeler i utgangspunktet er gode mennesker. Problemet er at systemet gir dem roller som ikke tillater dem å være mennesker. Og når gode mennesker opererer innenfor kalde strukturer, oppstår det noe farlig:

• Emosjonell avkobling
• Ansvarsfraskrivelse
• Skjult maktutøvelse
• Mekanisk atferd
• Utydelighet som skader
• Frykt for å handle mot systemets egeninteresse

Dette er ikke individets skyld, det er strukturens natur.

7. Derfor føles vestlige byråkrater så kalde, selv når de smiler

Fordi systemet har:

• Varme ord
• Kalde intensjoner
• Empatiske begreper
• Mekaniske prosesser
• Tilsynelatende dialog
• Dypt asymmetrisk makt
• Prosedyrer som trumfer mennesker
• Roller som trumfer relasjoner

Og kombinasjonen av varme språk og kald praksis skaper en unik form for emosjonell forvirring siden: 

• På en måte føler du blir møtt
• Du opplever at du blir stoppet
• Du hører dialog
• Du møter en vegg.

8. Hva betyr dette for oss som borgere?

Det betyr tre ting:

1. Vi må erkjenne at systemet er menneskeskapt men ikke menneskelig. Systemet er designet for kontroll, ikke kontakt.

2. Vi må møte individer/byråkrater i sin roller som roller, ikke mennesker. Forventer du menneskelighet fra en rolle, blir du skuffet. Forventer du rollelogikk, får du i det minste klarhet.

3. Vi må tørre å snakke sant om hva dette gjør med mennesker. For først når vi ser mekanismene, kan vi diskutere dem.

9. En nødvendig samtale

Vestlige byråkratier er ikke ondskapsfulle, men de er blindet av egen selvforståelse, og i den blindheten oppstår det reell skade:

• Mennesker begynner å tvile på sin egen virkelighet
• Pasienter blir ikke hørt
• Barn får ikke utredning
• Foreldre blir skammet eller avsporet

Dette siden fagpersoner reduseres til funksjoner for å tjene organisasjonen/systemets overlevelse. Vi trenger ikke demonisere systemet, vi trenger å forstå det, og viktigst av alt: Vi trenger å gi rom for det menneskelige i møte med strukturer som ikke alltid tåler varme.