Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Introduksjon 

Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg, Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet. 

Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.”

Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet:

Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt? 

Distrikts-Norge ved veiskillet

I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trekkes ut gjennom sentraliserte plattformer og kjeder. Men det er nettopp i bygdene, på gårdene, og i lokalsamfunnene at nøkkelen til en ny vei finnes: potensial for små selvstendige og sammenvevde økonomier der mennesker, natur og teknologi spiller på lag.

Dette handler ikke om å melde seg ut helt ut, men om å ta eierskap til livsgrunnlaget igjen. Om man skulle meldt seg helt ut ville uansett staten og byråkratene funnet en vei for å stoppe det.

Lokal digital valuta, som speil av virkelige verdier

En lokal digital valuta er ikke et forsøk på å “lage penger”. Den er et måleverktøy eller et vekslingsmiddel for lokal handel, altså en digital måte å føre regnskap over gjensidighet, deling og tillit.

Tenk deg BygdKreditt (bare fiktivt navn), en digital enhet som representerer alt fra, foreksempel:

• en time frivillig arbeid
• en kurv grønnsaker
• en reparasjon av et gjerde
• eller 1kWh strøm fra et solcellepanel

Valutaen er forankret i ekte innsats og virkelige ressurser, ikke i spekulasjon. Den blir et symbol på ekte varer, ikke på kapital.

Den juridiske rammen: hva som faktisk er lovlig

Norsk lov gir fullt rom for slike lokale økonomier, så lenge de drives uten fortjeneste og uten å erstatte næringsvirksomhet.

Her er hva som er lovlig:

• Tidbanker, delingsplattformer og lokal kreditt uten markedsverdi
• Byttehandel mellom privatpersoner 
• Foreninger og samvirker med ikke-kommersielt formål
• Delt strøm, energi og ressurser innenfor et fellesskap

Ikke lovlig uten registrering:

• Når aktiviteten skjer for fortjeneste
• Når lokal valuta kan veksles til kroner
• Når det drives løpende handel eller strømomsetning i næring

Kort sagt: Så lenge formålet er fellesskap, ikke profitt, er lokal digital økonomi helt lovlig i Norge. Så selv om det oppleves som kjøp og salg gjennom en torgplattform med BygdKreditt, så vil det teknisk sett være byttehandel som er fult lovlig.

En trygg og transparent plattform

Man kan altså bygge en digital plattform for kjøp, salg, deling og bytte helt lovlig, så lenge ingen tjener penger på selve transaksjonene.

Plattformen fungerer som et digitalt grendehus: Folk legger ut varer og tjenester. Transaksjoner logges i BygdKreditt (eller tilsvarende). Frakt og utveksling organiseres lokalt og innenfor samme økosystem.

Ingen penger, ingen gebyr og ingen risiko utover enkeltpersoner som ellers. Bare et digitalt rammeverk for tillit.

Energi som verdi: Den nye grunnmuren 

Som jeg allerede har hintet til, er det mest kraftfulle er at energi også kan inngå i dette systemet. I dag kan familier, gårder og sameier produsere strøm selv, og innenfor dette systemetet vil de også kunne del innenfor et slikt fellesskap.

Så man kunne tenkt seg at et overskudd fra et solcelleanlegg kan verdsettes i BygdKreditt: 1 BygdKreditt = 1 kWh (om man samtidig ønsker å selge til en ordinære markedsøkonomien). Slik får valutaen/kreditten fysisk dekning, en ny form for gullstandard. Ikke basert på spekulativ tillit, men på lys, vann, vind og jord.

Dette er mulig gjennom plusskundeordninger og energidelingsfellesskap (EU’s RED II), som tillater små grupper å produsere og fordele strøm internt, så lenge det skjer uten fortjeneste innenfor den lokale økonomien.

Eksempel:

Ola har et solcellepanel og deler 100 kWh overskudd i plattformen. Kari trenger 50 kWh for lading og “betaler” 50 BygdKreditt. Resten brukes til å varme opp grendehuset eller drifte et felles fryselager. Strømmen får lokal verdi, ikke som spekulasjon, men som livsgrunnlag.

Forskjellen på næring og fellesskap

Næring er lovregulert fordi det handler om profitt. På den andre siden er samarbeid, bytte og deling, det er menneskelig natur. Naturen trenger ikke konsesjon.

• Næring vs. Fellesskap / Bytte
• Fortjeneste vs. Gjensidighet
• Registrering, skatt vs. Frivillig, skattefritt

Når energi, mat, arbeid og kultur kan uttrykkes i samme system, oppstår en økologisk økonomi: et kretsløp av verdi der ingenting forsvinner ut, men alt sirkulerer lokalt. Du kan bytte strøm mot tjenester og omvendt. Epler mot håndverk, tid mot energi, alt innenfor lovlige rammer. Dette gir trygghet, selvforsyning og et sosialt sikkerhetsnett uavhengig av valutakurser, renter eller markedsuro.

Trinnvis handlingsplan for en levende, lokal økonomi

1. Kartlegg lokale ressurser: Hvem produserer hva: strøm, mat, tjenester, håndverk?

2. Etabler en forening eller samvirke. Gi fellesskapet formell ryggdekning, med ikke-økonomisk formål.

3. Lag en digital plattform: Enkelt grensesnitt for utveksling av varer, tjenester og energi. Vil i praksis fungere som en kjøp og salg plattform basert på BygdKreditt så det vil oppleves bekvemmelig.

4. Fastsett en verdibase: 1 BygdKreditt = 1 time arbeid / 1 kWh / 100 kr i estimert verdi.

5. Start i liten skala: Test innenfor én bygd, ett borettslag, eller et nabolag.

6. Evaluer og dokumentér: Mål effekten: sirkulasjon, engasjement, tillit.

Tryggheten og selvforsyningen

Når folk vet at de kan:

• produsere strøm,
• bytte varer og tjenester,
• og stå sammen om ressursene,

På denne måten vokser en dyp følelse av trygghet frem. Ikke bare økonomisk, men eksistensielt. Det handler ikke om å “melde seg ut av staten” (det vil man uansett aldri få lov til), men om å gjenforene samfunnets puls med naturens rytme. En økonomi som lever, ikke bare regnes.

Det er også heldigvis er det fastsetter av teknologien som kan formes på en måte som det ikke kan bli spekulasjon av og som faktisk kan bli et et grasrot supplement. “Næring”, slik vi bruker ordet i dag, handler om penger og profitt selv om ordet egentlig stammer fra næring av liv.

Når vi vender tilbake til bytte, deling og energi som mål på verdi, finner vi tilbake til økonomiens opprinnelige mening: å forvalte livets strømmer med klokskap. En lokal valuta som speiler arbeid, jord og energi, er ikke bare et økonomisk verktøy: det er et meningsfult rammeverk for sirkulasjon og tillit.

Juridisk merknad

Denne modellen beskriver lovlig byttehandel og ikke-kommersielle samarbeidsformer mellom privatpersoner, foreninger og samvirker. Transaksjoner skjer uten fortjeneste og faller utenfor næringsvirksomhet etter norsk lov. Skatteplikt oppstår kun ved regelmessig fortjeneste eller næringsdrift, jf. Skatteloven § 5-1 og Bokføringsloven Paragraf 2. Energidelingsprosjekter må følge NVE og EU-direktiv RED II, men er tillatt så lenge de drives frivillig og ikke-kommersielt.