En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Introduksjon 

Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet?

Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror.

1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene

Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon.

Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske objekter, men av hendelser – sammenvevde øyeblikk av blivelse. Ifølge Whitehead har selv materiens minste bestanddeler en form for «prehensjon» – en grunnleggende erfaring eller sansning.

Denne forente teorien som jeg forsøker å beskrive passer godt inn her: kanskje bevissthet ikke bare observerer romtid – den deltar i å forme den. Vi er ikke tilskuere, men en del av selve stoffet i virkelighetens utvikling.

2. Kvantefysikk: observatøravhengig virkelighet

På kvantenivå blir virkeligheten merkelig. En partikkel er ikke i en bestemt tilstand før den blir målt – den eksisterer som en superposisjon av muligheter. Selve observasjonen får den til å «kollapse» inn i én virkelighet.

Fysikeren John Wheeler foreslo det han kalte et «deltakende univers»: Universet er ikke fullstendig reelt før det blir observert. I hans ord: «Universet eksisterer ikke der ute uavhengig av oss. Vi er uunngåelig involvert i å bringe det til eksistens.»

Noen tolkninger – som de av Eugene Wigner og Roger Penrose – antyder at bevissthet i seg selv kan være ansvarlig for denne kollapsen. Denne forente teorien dette innlegget tar for seg speiler dette: persepsjon er ikke passiv, men en skapende handling som former virkeligheten fra potensial til aktualitet.

3. Panpsykisme: materiens bevissthet

Men hva med alt som ikke blir observert? Er fjerne galakser, ensomme elektroner og gamle steiner ustabile til noen ser dem?

Her kommer panpsykismen inn – et filosofisk syn som hevder at all materie har en form for erfaring eller proto-bevissthet. Det betyr ikke at steiner tenker, men at byggesteinene til bevissthet er til stede i alt.

I denne forente teorien blir dette et metafysisk utsagn: Universet holder seg selv sammen fordi det er gjennomsyret av fragmenter av guddommelig bevissthet. Gud er ikke en fjern skaper – men selve fundamentet alt oppstår fra.

4. Mystiske paralleller: Ikke-dualitet og iboende Guddommelighet

Denne visjonen speiler også Advaita Vedanta, taoismen og ikke-dualistisk mystikk, hvor det finnes én eneste virkelighet – bevissthet – og alt annet er uttrykk for den. Mangfoldet av former er Maya, en illusjon. Det guddommelige ser seg selv gjennom hvert blikk, i hvert øyeblikk.

Dette er et syn man finner hos mystikere som Rumi, Plotin og Meister Eckhart – og i vår tid, hos filosofer og fysikere som søker et nytt språk for forholdet mellom sinn og materie

5. Resonans og arv: feltet som forbinder oss

I takt med at kvalitativ forskning, erfaring og erkjennelse får større plass, avtegner det seg et mulig tredje lag i vår eksistens: en kobling mellom bevissthet og DNA som ikke bare virker personlig, men kollektiv. Det kan virke som hver DNA-fraksjon – hver unike genetiske signatur – bærer en slags underbevissthet, delt mellom alle som deler denne fraksjonen. Dette kan være forklaringen på hvordan traumer, instinkter og dype mønstre overføres ikke bare gjennom miljø, men gjennom selve livets struktur. Vi bærer ikke bare på minner fra vårt eget liv, men på ekkoene av våre forfedres erfaringer – som om genetisk informasjon er koblet til et bevisst felt, et arkiv av levd liv.

Fenomen som atferdsendringer hos mus på én kyst etterfølges av lignende mønstre på motsatt kyst, uten fysisk kontakt, kan tyde på eksistensen av et slikt felles felt – en form for ikke-lokal resonans mellom beslektede bevissthetsnoder. Rupert Sheldrake kalte dette morfiske felt, men det kan like gjerne beskrives som en bevisst struktur i universet – en fraksjon av det guddommelige i hver av oss, større enn et sandkorn, men uendelig liten sammenliknet med helheten.

6. Sjelen som funksjon: haloet i feltet

I lys av alt dette blir det naturlig å stille spørsmålet: Hva er sjelen?

Kanskje sjelen ikke er en fysisk entitet eller et lukket system, men snarere en funksjon – en levende relasjon – som oppstår i skjæringspunktet mellom universell bevissthet, biologisk manifestasjon og det kollektive feltet av erfaring.

Sjelen kan tenkes som et stående mønster – en halo – i det bevisste feltet. En vibrasjon, en signatur, et lysende ekko av erfaring, vilje og intensjon. Den er formet av, men ikke bundet til, kropp og DNA. Når kroppen dør, forsvinner ikke nødvendigvis dette mønsteret. Det kan leve videre i feltet, som et resonansminne i det guddommelige rom.

Dette gir også en mulig forklaring på de intense, lysende erfaringene mange beskriver i forbindelse med ut-av-kroppen-opplevelser (OBE). Det er som om bevisstheten, når den ikke lenger er filtrert av kroppens grenser, opplever seg selv fra utsiden – ser sin egen halo. Denne opplevelsen ledsages ofte av en dyp følelse av klarhet, fred og hellighet. Ikke fordi man har forlatt kroppen, men fordi man har sett seg selv slik man egentlig er: en funksjon i det levende, guddommelige feltet.

Slik blir sjelen ikke en metafysisk hypotese, men en naturlig konsekvens av en forent teori der bevissthet, informasjon og relasjon er grunnleggende.

7. Eksistensteorien: bevissthet først

La oss trekke trådene sammen:

• Romtid er scenen – et strukturert, relasjonelt rammeverk for erfaring.
• Kvantefeltet er mulighetsrommet – uendelige potensialer som venter på å bli valgt.
• Bevissthet er den guddommelige agenten som aktualiserer virkelighet.
• Universet er ikke en kald maskin vi tilfeldigvis bebor. Det er et bevisst felt i stadig utvikling, formet og stabilisert gjennom nærvær av erfaring på alle nivåer.

Vi er ikke tilfeldige observatører. Vi er universet som sanser og erfarer seg selv.