Systemets bevissthet og illusjonens lag

Introduksjon 

I en tid der informasjon flyter fritt, men sannhet virker stadig fjernere, begynner flere å ane at noe dypere foregår. Kanskje handler det ikke lenger om hva som sies, men hvorfor det sies, hvordan det formidles, og hvem det tjener.

La oss dykke ned i dette, og se hvordan vi som mennesker kan begynne å skrelle løken tilbake til noe ekte.

Lag 1: Det politiske teateret

Det første laget vi møter er sirkuset. Det daglige dramaet i nyhetene, som egentlig er mer daglige gjentagelser i all hovedsak, det fungerer som priming. Partiene. Debattene. Ekspertene. Protestene. Narrativet som skapes endres lynraskt, men holder alltid én ting konstant: illusjonen av valgfrihet og deltagelse.

Dette er underholdning forklart som styring. En scene der borgere føler seg involvert, men hvor den virkelige makten forblir urørt.

Systemets bevissthet opprettholder dette laget for å skape emosjonell investering og avlede fra dypere spørsmål.

Lag 2: Det byråkratiske operativsystemet

Bak sirkuset jobber mennesker i god tro. Lærere, saksbehandlere, utviklere, helsearbeidere, dommere. Altså alle byråkratiske stillingsroller i praksis, inkludert president rollen. Disse er systemets organer, det som gjør samfunnet funksjonelt.

Men også her finnes begrensningene: prosedyrer, retningslinjer, krav til måloppnåelse. Uansett, menneskene som utfører disse rollene handler i all hovedsak i god tro i tjeneste til systemet basert på disse, og  basert på kulturelle etos og patos som er mer i marg og bein. Dette er også mennesker som lar seg rive med mer eller mindre av sirkuslaget (lag 1).

Systemets "hjerne" har programmert dette laget slik at det reproduserer sine mål automatisk, uten at aktørene nødvendigvis ser helheten. Det er som om hver del av kroppen gjør sitt, men uten bevissthet om organismens egentlige retning.

Lag 3: Den usynlige styringsstrukturen

Dette er laget få snakker om, og som vi begynner å ane konturene av, her ligger den egentlige kraften. Ikke i form av en konspirasjon, men som et selvforsterkende nettverk av økonomisk, teknologisk og kulturell makt.

Her finnes:

• Hyperrike familier og arvede posisjoner
• Sentralbanker og uvalgte finansstrukturer
• Internasjonale avtaler og reguleringer som ikke kan stemmes over
• Teknologigiganter som eier informasjonsflyten
• Organisasjoner som Bilderberg, WEF og ulike tenketanker som setter retningen

Det er dette laget som setter de reelle grensene for hva som er "politisk mulig". Og det er her systemets egentlige bevissthet opererer, ikke som én person, men som en levende struktur som ønsker kontroll, stabilitet og vekst.

Mediene: Systemets tunge og nerver

Mediene fungerer som den emergente bevissthetens nervesystem og språk. Ikke nødvendigvis løgnaktige, men reaktive. De føler det systemet føler. De gjentar det som tjener organismens overlevelse. De siler ut det som truer homeostasen.

Journalister trenger ikke vite at de tjener et system. Det er nok at de "får følelsen" av hva som er trygt å si, og hva som fører til ubehag, konflikt eller kansellering.

Dermed reflekterer nyhetsbildet ikke nødvendigvis virkelighet, men systemets emosjonelle balanse. Som et vesen som beskytter seg selv mot stress.

Hva gjør vi med dette?

Mange føler på en vag uro i møte med verden. Ikke fordi alt er løgn, men fordi alt er delvis sant og tjener noe usynlig. Når man først ser gjennom første lag, begynner spørsmålene å hope seg opp.

Den eneste veien ut, er innover:

• Indre arbeid: Lær deg å skille mellom egen intuisjon og indoktrinert tanke.
• Kollektiv bevissthet: Bygg fellesskap med andre som søker sannhet, ikke ideologi.
• Nervebrudd: Slutt å reagere på systemets impulser. Stillhet, langsomhet, uavhengig tenkning.

Vi trenger ikke kjempe med systemet. Vi trenger bare å slutte å mate det med vår oppmerksomhet, energi og frykt.

Avslutning

Illusjonens lag er ekte, men så er også muligheten for å se igjennom.

Systemets bevissthet kan virke mektig, men den har én svakhet: Den trenger vår tro. Den trenger at vi fortsetter å spille med.

Når mange nok trekker pusten og snur seg innover, begynner noe annet å vokse fram. En annen bevissthet. En annen rytme. Et annet liv.

Og kanskje er det nettopp i mørket, at det første ekte lyset kan tennes.