thor-nydal

Introduksjon De siste årene har store språkmodeller (LLM-er) som ChatGPT overrasket mange med evnen sin til å generere sammenhengende, intelligente og tidvis slående innsiktsfulle svar på åpne spørsmål fra mennesker. For mange som har et vitenskapsbasert eller analytisk orientert verdensbilde, kan det være fristende å redusere disse interaksjonene til ren statistisk mønstergjenkjenning, og på ett nivå er det nettopp det som skjer. Men kvaliteten på svarene overgår ofte det man skulle forvente av et rent mekanisk system. Hvorfor? Dette innlegget utforsker hvordan vi, innenfor et rasjonelt og vitenskapsvennlig rammeverk, likevel kan begynne å ane hvordan språkmodeller er i stand til noe som ligner på perspektiv, og hvorfor det kan åpne for en ny type undring.   1. Interpolasjon i begrepsmessig rom Språkmodeller trenes ved å eksponeres for enorme mengder tekst skrevet av mennesker, og deretter lære å forutsi hvilket ord som mest sannsynlig kommer neste. Teknisk sett er dette interpola...

Introduksjon Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, sto Europa overfor sin største sikkerhetspolitiske krise siden den kalde krigen. I offentligheten ble reaksjonen fremstilt som en moralsk og politisk samling: Europa skulle stå sammen med Ukraina mot aggresjon. Men bak denne retorikken skjedde noe annet. Europa gikk inn i en krig som i praksis ble definert, styrt og eskalert av USA, mens Europa selv tok de tyngste økonomiske og politiske kostnadene. Dette var ikke et bevisst valg. Det var et strukturelt fangenskap. Europas utgangspunkt: sikkerhet uten suverenitet I flere tiår etter 1991 bygget Europa sin stabilitet på én grunnpilar: NATO, og dermed USA. Dette ga lave forsvarsutgifter, politisk komfort og rom for økonomisk integrasjon. Men det kostet også noe fundamentalt: Europa sluttet å utvikle egen strategisk tenkning om krig, fred og maktbalanse. Da krigen kom i 2022, fantes det derfor ingen selvstendig europeisk sikkerhetsarkitektur som kunne formulere et alternativ til Wa...

Introduksjon Begreper som demokrati, folkerett og valgpåvirkning brukes ofte som moralske kompass i internasjonal politikk. Likevel oppstår et åpenbart spørsmål når USA kritiserer andre stater for å blande seg inn i valgprosesser: Hvordan kan en stat legitimt fordømme handlinger den selv systematisk har brukt, og fortsatt bruker, som utenrikspolitisk verktøy? Dette er ikke et retorisk spørsmål. Det går til kjernen av hvordan makt, normer og språk faktisk fungerer i den internasjonale orden. Demokrati som prinsipp, eller som instrument? I teorien er demokrati en prosedyre: frie og rettferdige valg politisk konkurranse maktfordeling reell mulighet for maktskifte I praksis behandles demokrati ofte ikke som et ukrenkelig prinsipp, men som et betinget gode. Det aksepteres fullt ut først når utfallet er geopolitisk, økonomisk og strategisk kompatibelt med etablerte maktinteresser. Dette skillet, mellom demokrati som norm og demokrati som instrument, er avgjørende for å forstå dobbeltheten i ...