Vestens store samfunnssykdom?

Introduksjon

Jeg har spesielt de siste 10 åra vært vitne til jevnlige uttalelser fra media og kjente personer som snakker om "rasisme" og "kvinnetrakkasering". Hver gang har jeg prøvt å forstå "meldingen" og hva som ligger til grunne for det offensive språket, og samtidig ransaket meg selv siden jeg føler meg anklaget (selv om jeg ikke har noen grunn for det). Etter en realitetssjekk ender jeg likevel opp med å oppfatte det som at meldingsbæreren er en skruppelløs maktsøker, en offensiv rasist, eller helt skada selv (mentalt forvirret), til den grad at man forstår at uttrykket er et resultat av dårlig behandla mental last. Det er et paradoks at mange av de som ser på seg som feminister heller burde kalle seg maskulister eller noe slikt, altså, det er ingenting feminint med det.

Rasisme

Den opprinnelige og rette definisjonen er at biologiske konstanter/rase avgjør intellektuell/makt-suverenitet. Likevel blir begrepet feilaktig brukt om kulturer og ikke rase, som indikerer at vedkommende ser på kulturer som et resultat av rase, noe som beviser en sterk rasistisk holdning (Wikipedia, 2017b). Personlig tror jeg ikke på at biologiske konstanter totalt sett spiller stor nok rolle til at de har noen betydning i den komplekse verdenen vi lever i, men at vi alle har styrker og svakheter for de forskjellige sosiale og andre menneskeskapte "rom".

Kvinnetrakkasering/seksuell-trakkasering

Hver eneste gang jeg har hørt ordet "kvinnetrakkasering" eller "seksuell trakkasering" har jeg blitt forbauset. Spesielt er det ordene som forbauser meg, og det fordi jeg ikke klarer å relatere til/forstå at det går an å trakkasere (TFD, 2017) kvinner man liker (driverene for trenden er kvinner med høy status og godt utseende som regel), det gir ikke noe mening for meg. Trakkasere betyr å krenke/ydmyke/mobbe.

Det finst nok en del personer som trakkaserer kvinner i ordets rette betydning, men dette er psykopater, narrsister, personer som har noe uoppgjort med vedkommende, eller at det handler om en maktkamp mellom de to parter. Flertallet av menn er ikke psykopater (ScienceDirect, 2016), og om bare en av partene kan det med respektfull behandling (av seg selv inkludert), så går det som regel alltid bra om ikke det er noe fysisk tvang involvert. La det vere klart at grenseovertråkking som fysisk tvang eller uredelighet og løgn som fører til at den andres grenser ble brutt må det slås hardt ned på både sosialt og juridisk.

Likevel vil jeg si at ordet trakkasering blir misbrukt til å dekke hele spekteret fra psykopatisk/voldelig framferd til kjærtegn, noe som fører til grov urettferdighet etter min mening.


Identitetspolitikken og dens kjerne

"White privilege" (Wikipedia, 2017c) blir flittig brukt som argumentet og bunner i en subjektiv/kvalitativ studie gjort av Peggy McIntosh i 1980 der hun konkluderte med at siden hun følte seg priviligert som hvit kvinne, så måtte alle hvite menn også vere mer priviligert i samfunnet. Ikke bare er dette en ekstremt uheldig generalisering som skaper splittelse, men tidene har også endret seg siden 1980, de sosio-økonomiske forskjellene blant den hvite befolkning har stadig blitt større og det er blitt mer andre befolkninger har fått bedre sosio-økonomiske vilkår. Et enkelt eksempel som beviser at det ikke er noe "white privelege" er hvite ønsteuropeere som kommer til Norge for å jobbe: desse må som regel ta til takke med jobber på "gulvet" til tross for høyere utdanning.


Feminismen

Feminismen var opprinnelig en motpol til identitetspolitikken, og handlet i prinsippet om likestilling, men har paradoksalt utviklet seg til å bli en drivkraft innen identitetspolitikken.

Dessverre er feminimen slik vi kjenner den idag en verktøykasse og en kjønnsfikset avledning fra de virkelige problemene som er en minoritet av psykopatiske/voldelige menn, men også en frigjøringsbevegelse for lesbiske og en bevegelse for å få makt over "hvite menn" alt etter hvile personligheter det gjelder. Hele bevegelsen blir forsterket gjennom generasjoner som fører til ytterligere individualisme, kjønnsnøytralitet og manglende trygghet på seg selv enten man blir født som jente eller gutt, og fører paradoksalt til større avstand mellom kjønnene på mange måter. Alle kan ikke vere vinnere, verken kvinner eller menn, det er en hard realitet alle må akseptere.

De biologiske forskjellene mellom menn og kvinner gjør hvert enkelt kjønn, statistisk sett bedre på noe og dårligere på noe annet avhengig av kontekst. Dette betyr likevel ikke at ene kjønnet er "bedre" enn det andre, for "bedre" er kontekst avhengig. Om vi snakker om feks. lederskap eller lignende vil jeg si at begge kjønnene statistisk sett er like uegnet til å lede - her er det bare noen få individer innenfor hvert kjønn som er egnet for dette og jeg mener derfor at det ikke eksisterer noen forskjell mellom kjønnene som sådan og at det er andre kvaliteter som spiller inn. Foreldre bør jobbe med å styrke de gode potensialene i tråd med hva som man ser på som normalt for de forskjellige kjønnsrollene, og her strekker jeg meg til å si normalt på tvers av alle kulturer, eller gjennomsnittlig for alle kulturer. Noe annet skaper mistilpassing, misbruk og igjen bitterhet som igjen fører til ytterligere feminisme.


Det store problemet med identitetspolitikken

Det store problemet har sikkert komt frem allerede, men det jeg mener med offermentalitet og mikro-aggresjon er at disse forstyrrede, sure og bittre individene tviholder spesielt på at hvite heterofile menn ikke kan forså andre "ikke-hvite, ikke-menn eller ikke-hetrofile". Mantraet er altså "er du ikke som meg kan du ikke forstå meg" (VG, 2017).

Det grunnleggende problemet med identitetspolitikken er altså at man ikke kan forstå noen om man ikke er som den personen, ergo er den personen - for vi er alle forskjellige. Det fører også med seg at det i prinsippet er umulig å ha sympati eller empati siden man ikke kan forstå andre, noe som er helt absurd.

Identitetspolitikken (Goldstein, 2016) brukes flittig av "feminister" og den er helt motstridig feminismens opprinnelige mantra, som er like villkår for menn og kvinner. De falske feministene gjør dette, ikke for å få samme rettigheter som menn, men for å få mer makt enn menn. Dette gjør de gjennom identitetspolitikkens offerhierarki, og lynsjer alle hvite menn, og jeg tviler på at desse skruppelløse og griske kvinnene er de som er mest egnet til å ta over makten.


Ny-liberalisme  konformisme

Liberalisme handlet opprinnelig om personlig og økonomisk frihet, uavhengig av hvem du var (Wikipedia, 2017a). Den liberalismen man snakker om idag er ikke det samme, men en variant som er basert på identitetspolitikk og feministiske bias. Denne utgaven har inkubert og blomstret opp mest og sterkes blant demokratene eller de progressive som man kaller de (høyre-orientert liberalisme), en bevegelse som i stor grad blir drevet av øvre middelklasse "millenials" som har blitt løftet frem av sine arrogante og selvgode og istor grad feministiske foreldre og dermed selv mistet bakkekontakten.

Det som går igjen i identitetspolitikken er den "sure" og grådige varianten og kjernen av feminisme. Kommer man med et argument mot deres proklamasjoner gjelder ikke desse om man har feil kjønn eller etnisitet - alt er da feil om man er hvit mann. Da blir man umiddelbart angrepet personlig gjennom irrasjonelle/sirkulære argumenter med sur og bitter emosjonell ladning. Den intolerante, reaksjonær og totalitære ånden som desse sprer gir ikke meg assisiasjoner om et behagelig samfunn men et samfunn av smerte, urettferdighet og underkastelse.

Så, skruppelløse og løgnaktige maktsøkere bruker istor grad identitetspolitikk som verktøy i kampen for å ta over makten. Det politiske klimaet har vært som laget for dette, og de fleste menn har følt seg tvinget til å akseptere de offensive stemmene som sannhet, og om de prøver å argumentere mot de blir de stemplet som rasist eller kvinnehater. Denne mentaliteten er allerede gjennomsyret i alt fra universiteter til statlige institusjoner i USA. Er man student er man tvinget til å vere enig med professorene om man ikke ønsker å sette karrieren på spill. Samfunnet er blitt konformistisk og ikke like åpent som det var pga. identitetspolitikken. Så, neste gang du hører setningen "den liberale vesten" bør du tenke litt kritisk, for det er et paradoks at man i et såkalt liberalt samfunn ikke lenger åpent kan diskutere sensitive temaer uten å blir sosialt utfryst, risikere jobb/karriere etc (Salon, 2017).


I have a dream

Som Martin Luther King sa: "I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin, but by the content of their character.", og som Simone de Beauvoir sa "Det å være menneske er langt viktigere enn alle de særegenheter (kjønn, rase, alder, legning) som gjør menneskene forskjellige fra hverandre.". Hun så på seg selv som en ekte feminist, og det var hun nok også - mitt poeng med artikkelen er at mainstream feministen er en falsk feminist som bare ønsker splittelse.

I identitetspolitikken blir man verdsatt basert hvor din rase, ditt kjønn og alder er plassert i offerhierarkiet, ikke hvordan man er som menneske, noe som er diskriminerende, anti-humansk, intolerant og totalitært. Denne antihumanistiske identitetspolitikken er altså direkte motstridig til drømmene til disse to ekte humanistiske forkjemperene.


Konklusjon

Halve problemet er foreldre som har fokusert på identitetspolitikk fremfor å styrke barnets selv-følelse og identitet siden dette er "lettvint", "i vinden" og politisk korrekt. Problemet er bare at dette gjerne har gått på bekostning av medmenneskelig respekt og respekt for seg selv, og at det har ført til et gap mellom følelse/rasjonalitet og tanke, som igjen har ført til at disse menneskene gjerne har blitt en form for offer. Det paradoksale er at disse menneskene (som har blitt feminister) kjemper for det som gjorde de til offer i utgangspunktet, men siden de har mye ubehandlet kognitiv last er de for forvirret til å se dette, og klarer i beste fall komme med uberettiget offensiv forkledd gjennom identitetspolitikken.

Identitetspolitikken skiller mennesker basert på personlig informasjon på det sosiale og uformelle nivå, men siden instutisjoner og saksbehandler prosesser istor grad fremdeles er påvirket av subjektive vurderinger (inkluderer forutinntatthet) har dette faktisk effekt på mange mennesker og deres liv. Den opprinnelige hensikten var nok å skjerme minoriteter, men denne skjermingen har ført til større avstand mellom mennesker og oppdeling av samfunnet. Forhåpentligvis tar samfunnets "immunsystem" knekken på denne sykdommen med tiden, spørsmålet er bare hvor mye lidelse den lager i mellomtiden.

"Feminister" bruker til syvende og sist identitetspolitikk til deres fordel for å sverte de "hvite menn" som har mest makt, og de bryr seg ikke om at de tråkker på alle hvite menn i prosessen. Det fører til mer urettferdighet og splittelse.


Referanser

Goldstein, E. (2016) Campus Identity Politics Is Dooming Liberal Causes, a Professor Charges [Online]. Available from: http://www.chronicle.com/article/Campus-Identity-Politics-Is/238694 (Accessed: 25.10.17)

Salon (2017) Time To Give Up On Identity Politics Its Dragging The Progressive Agenda Down [Online]. Available from: https://www.salon.com/2017/09/02/time-to-give-up-on-identity-politics-its-dragging-the-progressive-agenda-down/ (Accessed: 25.10.17)

ScienceDirect (2016) Prevalence and correlates of psychopathic traits in the household population of Great Britain [Online]. Available from: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0160252709000028 (Accessed: 25.10.17)

TFD (2017) Definisjon: Trakkasering [Online]. Available from: https://no.thefreedictionary.com/trakassere (Accessed: 25.10.17)

VG (2017) Identitetspolitikk - en advarsel [Online]. Available from: https://www.vg.no/nyheter/meninger/usa/identitetspolitikk-en-advarsel/a/24170792/ (Accessed: 28.10.2017)

Wikipedia (2017a) Liberalisme [Online]. Available from: https://no.wikipedia.org/wiki/Liberalisme (Accessed: 25.10.17)

Wikipedia (2017b) Rasisme [Online]. Available from: https://no.wikipedia.org/wiki/Rasisme (Accessed: 25.10.17)

Wikipedia (2017c) White Privilege [Online]. Available from: https://en.wikipedia.org/wiki/White_privilege (Accessed: 25.10.17)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers