Bør makteliten bestemme hva som skal sensureres i sosiale medier?



Introduksjon

Det startet med at Trump beskyldet de pro-liberale for 'fake news', og har i ettertid blitt brukt flittig av begge sider. Narrativet man ofte hører om 'fake news' (alternative nyheter), er at det er en trussel mot demokratiet, og Facebook blir beskylt for å vere hovedplattform for denne type nyheter. Smak litt på setningen "...innlegg på Facebook, i form av ord, bilder og setninger er en trussel mot demokratiet..." men er ikke tanken bak det liberal-demokratiske samfunnet at man skal få ytre seg, og at ide'en bak dette er for å sørge for kontinuerlig utvikling av det vestlige samfunner, slik at det ikke oppstår alvorlige gnissninger verken internt eller eksternt? (harmoni ift. andre samfunn og kulturer)


Maktakser og dets media

Alle maktakser, enten det er vesten (med sin global-politiske agenda), Russland eller Kina's, har sin egen form for media. En nasjon eller en allianse's media kan sees på som en refleksjon av maktalliansen. Vesten mainstream media reflekterer sterke globale markeds interesser og manifesteres i privat, offentlig og frivillig organisasjoner desverre der makteliten m/media vet å tilpasse retorikken for en vestlig befolkning som fremdeles tildels lever litt traumatisert etter andre verdenskrig, enten pga. skam eller sinne for å holde fiendebilder til andre allianser oppe, ved å sammenligne de med hitler og stalin etc. Dette er trist når både Russland og Kina's mainstream media er statlige, og er paradoksalt mer opptatt av preservasjon av egen nasjonal makt, ressurser og interesser enn globalt økonomisk, kulturelt og politisk herredømme. Det er altså en klar aggressor her, og det er ikke "diktator" landene paradoksalt nok.


Et nullsum spill?

Det dukker stadig opp artikler i "annerkjent" liberale mediaer om at verdens-økonomien ikke er et nullsum-spill mellom allianser. Men, om geo-politikken ikke hadde vært et nullsum-spill, så hadde det ikke navnet vært 'geo-politikk'... Altså, man kan ikke eie et område uten at de andre eier tilsvarende område mindre.


Konklusjon

Man trenger ikke vere et geni for å forstå at enhver maktakse har sine media-kanaler som favoriserer eget samfunn og kultur. De store liberale mediakanalene i vesten har i praksis altså vært like hjernevaskende på befolkningen som et statsstyrt apparat siden begge har hatt monopolstyngde på sitt samfunn. Om utenriks-politiske nyheter fra maktakse A dukker opp i maktakse B vil disse med stor sannsynlighet bli stemplet som fake news eller propaganda. Jeg tror media budskaper på dette nivet statistisk sett er minst 50% sant, der 50% er forvrengt (oppblåst eller neglesjert).


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer