Hva er en god statsleder, et instrument for en økonomisk elite, eller en humanistisk visjonær?

Introduksjon
Siden krigen har liberale verdier påvirket institusjoner i den vestlige verden. Dette har har videre ført til at kulturen har blitt påvirket, og er grunnen til at personer som Trump blir utsatt for en heksejakt uten like på grunnlag av at han er en typisk protestantisk mentalitet ("hvit manns" mentalitet), er gammeldags, enkel og veldig direkte. Jeg er ingen fan av Trump og jeg synst det er litt ubehagelig når han krangler med andre statsledere over Twitter som absolutt ikke er egnet til dette. Likevel er ikke umodenhet/trangsynthet kriminelt i seg selv, og siden fyren heller ikke er kjent for å vere fysisk eller psykisk voldelig, så må jeg tolke alt hatet mot han er like skremmende siden det vitner om høy grad av konformitet i samfunnet (ikke selvstendige tanker og meninger). Konformiteten og heksejakten for at statsledere bryter normer er ikke det eneste bekymringsverdige, det er bekymringsverdig siden det foregår langt verre ting enn normbryting i denne verdenen (Psychology Today, 2015) som forreksempel organisert menneskehandel og organtyveri med den fysisk og psykologiske vold dette innebærer.

Samtidig er politibetjenter i USA i praktis fraskrevet moralsk ansvar pga. formaliseringen i organisasjonsstrukturen som erstatter den menneskelige faktoren. Betjentene vil som i alle andre ansatte i store organisasjoner "bare gjøre jobben sin" siden de er redde for eget liv, og siden de vet de kan miste jobben om de ikke følger prosedyrer. Disse prosedyrene setter betjenten først og rettferdiggjør dermed en "skyt for å vere sikker" tilnærming. Når man kombinerer dette med mediafokuset politiorganisasjoner har, så fører dette til at politiet dekker over ting for å unngå at ting kommer ut (John Laurits, 2017).


To sider
1. På den ene siden har man det formaliserte og institusjonaliserte med hensikt i å strømlinjeforme operasjoner og ta bort menneskelig atferd basert på følelser. I en ideell og fin verden ville en perfekt utført formalisert organisasjon dette vært optimalt. I realiteten vil et slikt system bare undertrykke følelsene til de involverte. Som alt annet som er undertrykt vil det få utløp: enten vil vedkommende bli fysisk eller psykisk syk av det, eller så vil vedkommende ta det ut enten på en kynisk måte på jobb, eller utenfor jobb. Denne siden kaller man den liberale og som har vokst seg stor i etterkrigstiden.

2. På den andre siden finner man visjonærer av alle varianter. Man finner alt fra brutale eksempler som Hitler til Jesus. Hitler var brennende opptatt av å lage et industrialisert totalitært sosialistisk verdenssamfunn basert på verdier man typisk finner i kristen-protestantiske samfunn, og skydde ingen midler. Jesus var det motsatte, han jobbet mot totalitære system som var på den tiden, og jobbet med å gi håp til mennesker. Midt i mellom finner man fremtidsrettede personer som Musk som jobber med planer så den menneskelige sivilisasjon vil overleve når jorden en gang prøveermå flyttes fra, samtidig som har lever godt med denne jobben statusmessig og økonomisk. For Musk har det aldri vært aktuelt å utslette folk/kulturer som metode for å nå sitt mål. I verste fall handler det om å endre kulturer så de vil konsumere mer av Musk's varer og tjester. Trump er vanskelig å plassere, men han havner nok mer på visjonærsiden. Det jeg liker med han er at han ser på diplomati og kompromiss med Russland som viktigere en Amerikansk superherredømme globalt.


En god statsleder: et instrument for en økonomisk elite, eller en humanistisk visjonær?
Poenget mitt er at hvert system har både en god og en dårlig side, og at et system aldri kan bli perfekt slik mennesker i vesten har en tendens til å definerer perfekt siden perfeksjonen blir isåfall et onde for noe. Dermed kommer man lenger om man styrer kreftene så side spiller på lag. Et ekte perfekt system er altså et selvbalanserende system: det formaliserte vil hindre og redusere destruktive menneskers tilstedeværelse som ledere, samtidig som ånden til de sterke/balanserte visjonærer vil redusere og motvirke negative side-effekter makt-struktuerer har.


Konklusjon
Det er blitt veldig populært å gjøre narr av visjonærer i vesten i etterkrigstiden, og å dømme folk negativt bare fordi de skiller seg litt ut. Det er nesten som om janteloven har blomstret opp i hele vesten. Det eneste stedet visjonærer fremdeles er velkommne er i forretningsverdenen.

Problemet er bare at forretningsverdenen (kapitalismen) må kontrolleres gjennom politikk, og internasjonal forretning må pleies gjennom diplomati - ikke amerikansk politikk. Når alle visjonærer er tatt bort fra politikken og erstattet av 'instrumenter som er pene i tøyet og som snakker fint', og som nyter selskap sammen med forretnings-herrer, ja da er regulerings-mekanismen man trenger fra det politiske apparatet plutselig fraværende. Legg til internasjonale interesser og NATO til ligningen, og man risikerer atomkrig...


Referanser

John Laurits (2017) All Cops Are Bad [Online]. Available from: https://www.johnlaurits.com/2017/all-cops-are-bad-how-modern-policing-negates-moral-responsibility/ (Accessed: 22.08.18)

Psychology Today (2015) Why We Need To Stop Throwing The Narcisst Label Around [Online]. Available from: https://www.psychologytoday.com/us/blog/romance-redux/201504/why-we-need-stop-throwing-the-narcissist-label-around (Accessed: 22.08.18)


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers