Sverige gjør meg flau

Introduksjon

Først må jeg si jeg har alltid vært nøytral iforhold til Sverige. Har kanskje aldri vært spesielt positiv, men har aldri vært negativ heller. Sverge har grunn alltid vært et land jeg har respektert. Men plutselig kom koronaen. Tidlig i mars var jeg riktignok sjokkert over vår egen regjering også, ettersom det virket som Norge hadde tenkt å kjøre en brems/flokkimmunitetsstrategi. Heldigvis tok regjeringen til vettet og begynte med nødvendige tiltak 16. mars. Da ting begynte å skje i Norge begynte en tidligere svensk statsviter Staffan I. Lindberg å kritisere den norske stat for å ha blitt diktatorisk. Dette samtidig som at Tegnell nærmest var blitt gitt full makt i Sverige under forklaringen at Sveriges befolkning har tillitt til regjeringens beslutninger. Et paradoks?

 Etter innføringen av tiltak i Norge

Det er ikke noe galt med selvbildet til svenskene, det skranter mer på selvinnsikten. For da Tegnell ble utfordret på strategien som naturligvis ble sett med skepsis, så prøvde han snu det hele til at Norge (og de fleste andre land) sin håndtering er et større eksperiment enn Sverige sin strategi. Samtidig gikk Sveiges tidligere statsepidemolog, Johan Giesecke ut og sa at alle andre land gjør feil bortsett fra Sverige, og omtalte Tegnell som "sin gutt". Hva er det som skjer? Er Tegnell 'poikvennen' til Giesecke, eller er det bare helt naturlig i Sverige å adlyde hvert pip ovenfra, altså som i en autoritær stat?

Uansett er det flaut at det er på det nivået ting foregår i Sverige. Spesielt når de anklager andre land for å vere diktaturiske.

 Konklusjon

Enten er flertallet svensker nærmest i en religiøs tro om at at økonomi og virksomhet er løsningen på alle problemer, eller så må flertallet av svenskers ønske vike for kapitalkrefter som virker å gjennomsyre den svenske regjeringen.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer