Stormaktsrivaleriet er i stor grad et rivaleri mellom pragmatisme og ideologi: Demokratene er korsfareren

Introduksjon

Vi lever i en ganske politisk tilspisset tid internasjonalt. USA og NATO har Russland som neste mål og driver politisk sverting. Russland anklages i praksis for å bruke de samme skitne knepene som USA/NATO har brukt/bruker, og mediehusene tygger om og om igjen på de samme skremselshistoriene med de samme krasse advarselene dag etter dag. Det er kanskje ikke i USAs interesse at Russland skal vere stabilt (Rand Corp, 2019), men det er ihvertfall i den jevnlige europeer og Europas interesse.

Naturlig forankring vs ideologi

Mange får inntrykk av at vesten med USA i spissen kriger mot umenneskelige diktatorer som krenker menneskerettigheter og vil krige og ta over hele verden - det er ihvertfall det bildet media ønsker skape gjennom demonisering av motmakter (Wikipedia, 2022). Selv om Soviet har vist rå makt i et belte rundt det opprinnelige Russland, og i Russland, så har historien så langt vist at det er den anglo-saxiske kulturen (nå USA etterfulgt av europeiske koloniherrer) som har vært den mest aggressive geopolitiske parten med islamist grupperinger på andreplass. Kina har kanskje vært det minst forstyrrende parten. Argumentet som USA og vesten bruker, er å beskylde land som ikke ønsker vere en del av den liberalpolitiske verden for brudd på menneskerettigheter. Dette gjøres til tross for at den vestlige militærmakt gang på gang også bryter med menneskerettighetene som definert internasjonalt gjennom FN (Fidh, 2009). Men da er det liksom greit, for da kjempes det for de rette "verdiene og normene" eller mer konkret den "rette politikken". Vi har gang på gang sett Jens Stoltenberg i medier mase om dette. 

Hvorfor vil ikke andre stormakter bli en del av den liberale verdensorden?

Siden USA allerede er den sterkeste og største i den sfæren, så vil i praksis Russland slutte å eksistere (vil ikke lenger ha reel makt) siden liberalpolitisk regelverk som er tett knyttet opp mot krav om at nasjonale ressurser skal vere tilgjengeleg i det frie markedet (vi er selv underlagt slike regler i norge). I tillegg vil omveltningen til en liberalpolitisk regjeringen føre til endringer i nasjonal politikk som i praksis vil føre til at nasjonalkultur sakte men sikkert viskes ut og erstattes av popkultur. Dette ser vi allerede foregå i Norge. Dermed vil altså ikke Russland ha noen reel makt lenger.

Forskjellige maktstrukturer

Det er lett å gå i den makt er bare noe regjeringer har, og at privatisering er veien til frihet og distribuert makt. Dette stemte kanskje for lenge siden da vi levde i sosialdemokrati, og da de fleste arbeidsplasser var offentlige. Men ettersom kapital og eierskap gradvis har blitt forflyttet til privat næringsliv gjennom liberalpolitisk/amerikanisering, så vil dette bare virke selvforsterkende itillegg til at kapitalen vil konsentreres mot toppen pga monopol effekter og makt dimensjonen penger har. Så da har man et stort makthierarki i det som man gjerne naivt trodde var et flatt nettverk av samarbeidende aksjeselskap og korporasjoner. Og de som sitter i toppen er i stor grad de samme som sitter høyt i den amerikanske regjeringen.

Forskjellige måter befolkningen påvirkes 

I Russland og Kina har staten mer direkte kontroll av mediene, og da er det lett å dømme nyheter for å ha et narrativ i statlige interesser, noe som det også gjerne er i større eller mindre grad. I vesten har man mange mediahus og de aller fleste havner innenfor det liberalistiske spekteret politisk. På samme måte som de aller fleste statsfinansierte mediahus eksempelvis i Kina havner innenfor det kommunistiske spekteret. Siden våre mediahus indirekte er eid av en liberal elite, så vil disse naturligvis ha en liberalpolitisk påvirkningsagenda.

Hvordan en fullstendig liberalpolitisk verden vil se ut

Dette er målet til USA og vesten. Over tid vil en slik verden få engelsk som hovedspråk, og kulturer sakte men sikkert endres som følge av liberalpolitiske lover og regler. Denne "reguleringen" har til hensikt å styre individer slik at liberale regler og lover trumfer sosial kontroll gjennom religion og familie. Altså, ett styre, en kultur, men muligens litt differensiering av lover og regler på statnivå så man kan si at man fremdeles har et demokrati - et demokrati der man kun kan velge mellom flavører av liberale partier... USA vil ha all reel makt globalt (geopolitisk/territorier), og verden vil ikke lenger vere så eksotisk og spennende lenger.

Konklusjon

Når vi blir fortalt at våre medier er frie og uavhengige, så skal man ta det med en klype salt. 

Uansett, for å se på det positive med en fullstendig liberalpolitisk verden, så vil det altså redusere muligheten for nasjonale kriger startet av despoter siden all militær makt blir styrt av kun en makt.

Det er ikke sikkert en slik verden blir så ille, men når vi kommer dit, da må vi kunne vere ærlige med oss selv og kunne innrømme at vi som enkeltmennesker har mindre reel makt og frihet enn vi noen gang har hatt tidligere.


Referanser

Fidh (2009) NATOs objectives are challenged by a poor record in human rights [Online]. Available from: https://www.fidh.org/en/issues/terrorism-surveillance-and-human-rights/NATO-s-Objectives-Are-Challenged (Accessed: 11.02.22)

Rand Corp (2019) How to overextend and unbalance Russia [Online]. Available from: https://www.rand.org/pubs/research_briefs/RB10014.html (Accessed: 11.02.22)

Wikipedia (2022) Demonizing the enemy [Online]. Available from: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Demonizing_the_enemy (Accessed: 11.02.22)


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer