Åpenhet: en sammenligning mellom vesten og kina

Introduksjon 

Når vi sammenligner åpenhet eller transparens  i vestlige demokratier med det kinesiske systemet, ser vi to forskjellige tilnærminger til makt og kontroll. Hver av dem har sine egne styrker og svakheter, og forståelsen av hva som er "mer åpent" krever en nærmere titt på hvordan makt utøves og hvordan informasjon håndteres.


Vestlige Demokratier: En overfladisk åpenhet

I mange vestlige demokratier er åpenhet en sentral verdi. Media er relativt fri, og det finnes juridiske og politiske rammer som skal sikre ansvarlighet. Demokratisk prosesser gir mulighet for offentlig innsyn og politisk debatt, som bidrar til å holde de som har makt ansvarlige.

Men til tross for dette kan innflytelsen fra eliten ofte være skjult bak en fasade av åpenhet. Lobbyvirksomhet, mediekontroll og politiske bidrag er mekanismer som kan påvirke beslutningstaking på en måte som ikke alltid er synlig for offentligheten. Dette skaper en situasjon der tilsynelatende åpenhet kan være en del av et mer komplisert nettverk av indirekte makt og innflytelse.


Kinesisk styresett: Klarere kontroll, mindre informasjon

I Kina er maktstrukturene mye mer sentraliserte. Den kinesiske kommunistpartiets (KKP) autoritet er tydelig og eksplisitt, med en klar hierarkisk struktur. Beslutninger tas sentralt, og det er en viss grad av klarhet i hvordan myndighetene utøver kontroll og ledelse.

Imidlertid kommer denne klarheten med en kostnad. Åpenhet i det kinesiske systemet betyr ikke nødvendigvis at offentligheten har tilgang til eller innsikt i hvordan beslutninger blir tatt eller hvilke motiver som ligger bak. Informasjonskontroll og sensur begrenser offentlighetens tilgang til kritisk informasjon, og den politiske diskursen er sterkt regulert.


Hva er åpenhet?

Når vi vurderer hvilket system som er "mer åpent", må vi vurdere hvordan åpenhet praktiseres:

- Vestlige demokratier: De gir en overfladisk åpenhet med hensyn til prosesser og media, men den faktiske innflytelsen fra eliten kan være skjult. Selv om det finnes juridiske og politiske rammer for ansvarlighet, kan elitepåvirkning være vanskelig å avdekke.

- Kinesisk styresett: Tilbyr en klarere åpenhet  av maktstrukturer, men mangler åpenhet når det gjelder beslutningsprosesser og intern motivasjon. Kontroll og autoritet er tydelige, men offentligheten har begrenset tilgang til informasjon.

I essensen gir vestlige systemer en større fasade av åpenhet, men med skjulte lag av makt og påvirkning. Kinesiske systemer gir en mer direkte oversikt over kontrollstrukturene, men med begrenset offentlig informasjon om de faktiske beslutningene. Hvilket system som er "mer åpent" avhenger derfor av hvordan vi definerer og vurderer åpenhet.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer