Smør, margarin og "folkehelse": hva sier faktisk forskningen, og hva er støy?


Introduksjon 

Det har i mange tiår vært en enkel fortelling i omløp: mettet fett er problemet, margarin er løsningen. Samtidig har mange av oss merket noe helt annet i praksis. Her går jeg grundig gjennom hva solid forskning faktisk sier om mettet fett, margarin og transfett, hvilken rolle miljøgifter som PFAS kan spille for kolesterol og hjertehelse, og hvordan markedsføring og myndigheters kostråd har påvirket kostdebatten. Målet er å brenne vekk illusjoner og rydde plass til kunnskap og fornuftige valg.


1) Mettet fett: fra dogme til nyanser

Den klassiske hypotesen har vært at inntak av mettet fett øker LDL-kolesterol og dermed hjertesykdom. På populasjonsnivå er det riktig at mettet fett ofte løfter LDL. Men bildet er mer nyansert enn gamle kostråd ga inntrykk av. Nyere systematiske oversikter peker på at en isolert reduksjon av mettet fett ikke gir en entydig, konsistent reduksjon i total dødelighet eller hjerte-/karsykdom (de Souza et al. 2024; Santos et al. 2024). Studien av de Souza et al. (2024) viser at effekten av reduksjon i mettet fett var moderat og usikker («low to moderate certainty») og at helhetsbildet er komplekst.

Det betyr ikke at "jo mer, desto bedre", men at effekten avhenger av hva fettets rolle er i kosten, hva man bytter til, og hvilken kontekst man har. Når mettet fett erstattes med flerumettet plantefett, kan blodlipider og enkelte hendelser bedres, mens utskiftning mot raffinert stivelse eller sukker ikke nødvendigvis gir helsegevinst (Santos et al. 2024).

Konklusjon: Det er plausibelt at mettet fett kan være risikofaktor under visse betingelser, men det er ikke entydig at det er hovedproblemet for alle eller at alle må ha ekstremt lavt inntak.


2) Margarinen vi fikk, og margarinen vi får

Det finnes kontrollerte studier som sammenligner smør og margarin direkte. Funn viser at LDL ofte var lavere når smør ble byttet ut med margarin, særlig i perioder hvor margarinen inneholdt mye umettet fett (Siri-Tarino et al. 2010). Men denne typen studier sier lite om langsiktig helseeffekt, de ser lipider her og nå, ikke nødvendigvis sykdom over tiår.

Historisk sett var det største problemet med margarin at mange var laget med delvis hydrogenerte planteoljer (PHO) som inneholdt industrielt transfett. Transfett øker LDL, senker HDL og øker risiko for hjerte-karsykdom (Stender et al. 2014). Dette ble etter hvert regulert og forhindret i mange land. Dermed er det vi i dag kaller “margarin” ofte ganske annerledes enn den blokken mange fikk servert for flere tiår siden.

Konklusjonen her:

  • Ja, margarin var en folkehelserisiko helt frem til midten på 90-tallet siden de fleste typene inneholdt transfett. 
  • Moderne plantebaserte smørbrødspålegg uten transfett kan ha bedre fettprofil enn smør med tanke på blodlipider, men det sier lite alene om langtidshelse dersom helhetskosten er dårlig.

3) PFAS og miljøgifter som "joker" i kolesteroldebatten

Debatten rundt fett har i stor grad glemt en viktig faktor: persistente miljøgifter som PFAS. PFAS er "evighetskjemikalier" som hoper seg opp i mennesker og miljø, og som myndigheter nå forsøker å regulere intensivt (EPA 2024). Forskning viser at høyere PFAS-nivåer er assosiert med ugunstig lipidprofil: økt total­kolesterol, økt LDL-kolesterol og triglyserider (Suthahar et al. 2025; Yu et al. 2023). For eksempel fant Yu et al. (2023) at PFAS-konsentrasjoner var assosiert med høyere kolesterolinnhold i LDL-subfraksjoner.

Dette kompliserer den enkle fortellingen "mye LDL = du spiste smør". En del av variasjonen i befolkningens kolesterol kan plausibelt skyldes eksponering for miljøgifter og ikke bare matvalg. Det betyr at tiltak som renere vann, tryggere matkontaktmaterialer og lavere eksponering for persistente kjemikalier er folkehelsetiltak på linje med gode matvalg.


4) "Folkehelse" og markedskrefter: hvorfor ble det så enkelt?

Det er ikke vanskelig å se at markedsføring og kostrådgivning løp foran nyanser. Margarinen ble tidlig posisjonert som moderne, billig og "sunn", mens smør ble syndebukk. Transfettinnholdet og realitetene ble underkommunisert lenge før regulering kom på plass (Nutrition Coalition 2015).

I Norge og mange vestlige land har kostrådene gradvis beveget seg mot mønster- og helhetsfokus. Retningslinjene anbefaler i større grad variert kosthold, mest plantebasert, lite ultraprosessert og moderat mettet fett. Smør demoniseres mindre, rådet er i stedet: «Foretrekk umettet fett, men moderate smør» (JMAJ 2024).


5) Hva betyr dette for hverdagen din?

Velg ekte mat og god kvalitet. Smør er en minimalt prosessert fettkilde. Hvis du tolererer smør bedre enn margarin, er det et helt legitimt valg i et balansert kosthold. Vær likevel oppmerksom på mengde, akkurat som med oljer og nøtter.

Se på hele kostmønsteret, ikke kun ett fettstoff. Hvis du bytter mettet fett til flerumettet hvor det gir mening, fint, men unngå å erstatte det med raffinert stivelse og sukker. Prioriter fisk, belgvekster, grønnsaker, fullkorn og gode planteoljer.

Unngå transfett og sjekk ingredienser. Selv om de fleste norske produkter nå er uten industrielt transfett, er det fornuftig å være bevisst på ultraprosesserte fettblandinger.

Ta miljøgiftene som PFAS på alvor. Sjekk lokale drikkevannsråd og følg med på myndighetenes arbeid for å redusere PFAS-eksponering. Dette er ikke “bare” kostråd, det er folkehelsetiltak som kan påvirke kolesterol og risiko, uavhengig av “smør vs margarin”.


Kort oppsummert

  • Mettet fett er ikke den ene forklaringen mange trodde; effektene avhenger av hva du spiser i stedet og helheten i kostholdet.
  • Margarinen som ble solgt inn som «sunn» bar lenge på et alvorlig problem: industrielt transfett. Dette er i stor grad regulert bort.
  • PFAS og andre persistente miljøgifter er sannsynlige medspillere i ugunstig lipidprofil og kardiometabolsk risiko, og bør få større plass i folkehelsedebatten.
  • Smør kan fint inngå i et balansert kosthold når du ellers prioriterer rene råvarer, kvalitetsfett og gode proteinkilder, og lytter til kroppens toleranse. Moderne retningslinjer beveger seg mot helhet, ikke dogmer.

Det intelligente valget er ikke å la seg styre av gamle slagord, men å velge rene og naturlige råvarer fremfor kjemisk fremstilte produkter som margarin. Like viktig er det å være bevisst på PFAS-eksponering og bygge et kostmønster som faktisk fungerer for kroppen din over tid.

Min egen erfaring understreker poenget: Jeg vokste opp med margarin og hadde daglig halsbrann. Da jeg gikk over til smør, forsvant problemet fullstendig. Kroppen min gav et tydelig signal om hva som var riktig for meg. Det er slike signaler vi må lære oss å lytte til.


Referanser

de Souza, R J., Mente, A., Maroleanu, A., Cozma, A. I., Ha, V., Kishibe, T., … Anand, S. S. (2024). Effect of reducing saturated fat intake on cardiovascular disease in adults: an umbrella review of meta-analyses. Frontiers in Public Health. [Online].

Santos, J., et al. (2024). Saturated Fat Restriction for Cardiovascular Disease Prevention. Journal of the Japanese Medical Association.

Siri-Tarino, P. W., Sun, Q., Hu, F. B., & Krauss, R. M. (2010). Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. American Journal of Clinical Nutrition.

Stender, S., Astrup, A., & Dyerberg, J. (2014). The controversies about transfatty acids: the banning of industrially produced trans fatty acids may increase the use of palm oil. BMJ.

Suthahar, A., et al. (2025). Long-term exposure to certain man-made chemicals (PFAS) may be linked to changes in blood cholesterol levels even in healthy individuals. TwinsUK Report.

Yu, G., Jin, H., et al. (2023). Associations of per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) with lipid and lipoprotein trajectories among adults. Environmental Health Perspectives.

EPA. (2024). Our current understanding of the human health and environmental risks of PFAS. U.S. Environmental Protection Agency.

Nutrition Coalition. (2015). Saturated fats: do they cause heart disease? The Nutrition Coalition.

JMAJ. (2024). Saturated Fat Restriction for Cardiovascular Disease Prevention. Journal of the Japanese Medical Association.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer