Den byråkratiske venstrefløyen: Liberalismens politiske institusjonalisering

Introduksjon 

Når vi ser på politisk liberalisme i dens moderne, institusjonaliserte form, spesielt slik den uttrykkes gjennom partier som Demokratene i USA, kan vi trekke paralleller til hvordan tradisjonelle religioner har utviklet seg fra åndelige bevegelser til hierarkiske, byråkratiske institusjoner.

Den byråkratiske venstrefløyen representerer en versjon av liberalismen som ikke bare handler om individets rettigheter og frigjøring, men også om å opprettholde komplekse styringsstrukturer, reguleringer og institusjoner. På mange måter har denne formen for liberalisme utviklet seg til et slags sekulært "presteskap," med en tro på at staten er det ultimate verktøyet for å skape sosial rettferdighet og fremme likhet.


Dogmer og ritualer

Denne politiske ideologien har sine egne "dogmer," som ofte er ukrenkelige.

Troen på staten som en positiv kraft for sosial forandring.

En urokkelig vekt på strukturelle løsninger, som store offentlige programmer, velferdsordninger og økonomiske reguleringer.

En politisk korrekthet som ofte fungerer som en moralsk rettesnor, hvor visse narrativer ikke kan utfordres uten risiko for sosial ekskludering.

Ritualene kan inkludere valgkampanjer, veldedighetsarrangementer og offentlige kunngjøringer om nye lover eller tiltak. Akkurat som i religioner gir disse ritualene tilhengere en følelse av deltakelse og tilhørighet.


Maktdynamikk og kontroll

Den etablerte venstrefløyens liberalisme har også en tendens til å bygge opp et omfattende byråkrati som styrer over mange aspekter av samfunnslivet. Dette kan sammenlignes med hvordan religiøse institusjoner skaper hierarkier for å administrere sine doktriner og ritualer. Maktdynamikken her handler om å opprettholde innflytelse og legitimitet, ofte ved å fremstille motstandere som "umoralske" eller "bakstreverske."

Denne tilnærmingen kan paradoksalt nok føre til en viss avstand mellom det opprinnelige budskapet om frigjøring og den praktiske virkeligheten. Når byråkrati blir for dominerende, kan den opprinnelige åndelige eller idealistiske kjernen bli skjult bak en vegg av regler og prosedyrer.


Religiøse paralleller

Liksom tradisjonelle religioner tilbyr den byråkratiske venstrefløyen en visjon om en bedre fremtid, men denne visjonen er dypt knyttet til menneskelige institusjoner. Den krever tro på systemets evne til å håndtere komplekse problemer som ulikhet, klimaendringer og rasediskriminering. For mange kan dette gi en følelse av håp og retning, men det kan også føre til en blindhet for alternative løsninger utenfor den etablerte rammen

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer