Grinderust: Når systemene kveler mennesket

Introduksjon 

Vi lever i en tid hvor systemer er overalt, skolesystemet, helsesystemet, rettssystemet, arbeidslivet, familielivets rutiner og sosiale forventninger. Systemer er nødvendige. De gir struktur, rettferdighet og forutsigbarhet. Men det finnes en bivirkning få snakker om:

Grinderust.


Hva er grinderust?

Grinderust er et begrep jeg bruker for å beskrive den stille, usynlige slitasjen som oppstår når systemets logikk får dominere menneskets behov.

Det handler ikke om et bestemt system. Det handler om det som skjer når systemet blir viktigere enn livet selv, viktigere enn varme, relasjoner, undring og tilstedeværelse.

Det er ikke dramatisk. Det knirker bare litt. Og så litt mer. Plutselig er det tungt å leve, men ingen vet helt hvorfor.


Tegn på grinderust i hverdagen:

  • Når kontakt mellom mennesker blir redusert til prosedyrer og skjema.
  • Når «effektivitet» får forrang over empati.
  • Når vi begynner å føle skyld for å puste ut, hvile, le eller være ærlige.
  • Når barnet i oss tier, og den voksne bare «fungerer».
  • Når alt egentlig går greit – men ingenting føles levende.

Grinderust er ikke en konspirasjon. Det er et mønster. Et felt. En kultur. Det skjer når mennesker undertrykker menneskeligheten sin for å passe inn i et maskinelt tempo og en norm som aldri tar helg.


Hvorfor skjer det?

Systemer trenger vedlikehold. Men vi har lært å vedlikeholde systemene, ikke oss selv. Grinderusten oppstår når det ytre får vokse, mens det indre ruster.

Vi måles, justeres, sammenlignes og veies, men hvem ser etter hvordan vi egentlig har det?


Hva kan vi gjøre?

1. Stopp opp. Ikke alt som er viktig kan måles. Tillat deg å tvile.

2. Snakk sammen. Del erfaringer med andre som også kjenner på slitasjen.

3. Finn lommer av motkultur. Naturen. Kunst. Stillhet. Lek. Ting som ikke kan optimaliseres.

4. Bygg varme inn i hverdagen. Små handlinger med stort innhold.


Til slutt

Dette er ikke et oppgjør med systemet. Det er et forsvar for mennesket. Grinderust kan fjernes, men bare hvis vi våger å kjenne den først.

Så neste gang du kjenner at alt flyter, men at noe i deg har stivnet, spør deg selv:

Er det grinderusten som har begynt å bite?

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer