Når “mentalkrisen” egentlig er en emosjonell krise
Introduksjon For ikke lenge siden opplevde jeg en situasjon på jobb som satte spor. Jeg var ny i et prosjekt, hadde ikke engang vært der i 2 uker, og full av nysgjerrighet, slik vi ofte oppfordres til å være: “Still mange spørsmål, det er slik vi lærer.” Men da jeg begynte å stille spørsmål, ble jeg møtt med irritasjon og avvisning i stedet for veiledning og dialog (dette handler riktignok bare om ett menneske i denne situasjonen). Jeg husker jeg tenkte: “Dette handler ikke bare om oppgaven foran meg, dette handler om om et menneske som har mistet kontakten med seg selv og de konsekvensene det har på meg her og nå.”. Dette må man se i større samfunns sammenheng. Mikro blir makro Denne lille episoden fikk meg til å se et større mønster: Vi snakker ofte om en mental helsekrise i samfunnet. Men kanskje det vi egentlig står i, er en emosjonell helsekrise for: Kommunikasjon bryter sammen Når spørsmål møtes med irritasjon i stedet for nysgjerrighet, dør læringen. På samfunnsnivå skjer ...