thor-nydal

Introduksjon   For ikke lenge siden opplevde jeg en situasjon på jobb som satte spor. Jeg var ny i et prosjekt, hadde ikke engang vært der i 2 uker, og full av nysgjerrighet, slik vi ofte oppfordres til å være: “Still mange spørsmål, det er slik vi lærer.” Men da jeg begynte å stille spørsmål, ble jeg møtt med irritasjon og avvisning i stedet for veiledning og dialog (dette handler riktignok bare om ett menneske i denne situasjonen). Jeg husker jeg tenkte: “Dette handler ikke bare om oppgaven foran meg, dette handler om om et menneske som har mistet kontakten med seg selv og de konsekvensene det har på meg her og nå.”. Dette må man se i større samfunns sammenheng. Mikro blir makro Denne lille episoden fikk meg til å se et større mønster: Vi snakker ofte om en mental helsekrise i samfunnet. Men kanskje det vi egentlig står i, er en emosjonell helsekrise for: Kommunikasjon bryter sammen Når spørsmål møtes med irritasjon i stedet for nysgjerrighet, dør læringen. På samfunnsnivå skjer ...

Introduksjon   Vi tenker ofte på vitenskap som tidløs sannhet: Newton oppdaget tyngdekraften, Watson og Crick beskrev DNA, Einstein ga oss relativitetsteorien. Slike «fakta» virker hogd i stein. Men i virkeligheten er mye vitenskap skjør, kontekstavhengig og overraskende forgjengelig. En studie som var banebrytende for femti år siden, kan være ugyldig i dag – ikke fordi den var feil, men fordi verden har endret seg. Kunsten er å skille mellom kunnskap som aldres godt og kunnskap som raskt mister gyldighet. Levende kunnskap vs. fossil kunnskap Et nyttig bilde: Noe vitenskap er som en levende plante, den må pleies, oppdateres og valideres på nytt. Hvis ikke visner den. Annen vitenskap er som et fossil, når det først er avdekket, forblir det stabilt i århundrer, uavhengig av ytre endringer. Problemet er at vi ofte behandler all vitenskap som fossiler, mens mye egentlig er ferskvare. Fag som eldes raskt Her endrer miljø, samfunn eller teknologi seg så raskt at gårsdagens funn kan miste...

Introduksjon   Når statsministeren hevder at arbeidsledigheten i Norge bare er 2 %, er det en grov forenkling, og i praksis desinformasjon. Sannheten er at når vi regner med både de arbeidsledige og de over 360 000 uføretrygdede, står faktisk nærmere hver sjette nordmann i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. To måter å telle på 1. NAV-tallet (2,0 %) Viser kun de som er registrert som arbeidssøkere hos NAV. Dette er en snever definisjon – et “glansbilde” av virkeligheten. 2. SSB/AKU-tallet (4,8 %) Bygger på internasjonale standarder og spørreundersøkelser. Det fanger opp alle som er reelt ledige, også dem som ikke står registrert hos NAV. Dette anses som det mest representative tallet. Den glemte gruppen: uføretrygdede Norge har nå over 360 000 uføretrygdede i yrkesaktiv alder. Det tilsvarer omtrent 11–12 % av arbeidsstyrken. Dette er mennesker som står permanent utenfor arbeidslivet, og som sjelden trekkes inn når politikere skryter av lav ledighet. Når vi legger dette sammen me...