Når går vitenskap ut på dato? Et kart over kunnskap som eldes raskt, og kunnskap som varer

Introduksjon 

Vi tenker ofte på vitenskap som tidløs sannhet: Newton oppdaget tyngdekraften, Watson og Crick beskrev DNA, Einstein ga oss relativitetsteorien. Slike «fakta» virker hogd i stein.

Men i virkeligheten er mye vitenskap skjør, kontekstavhengig og overraskende forgjengelig. En studie som var banebrytende for femti år siden, kan være ugyldig i dag – ikke fordi den var feil, men fordi verden har endret seg.

Kunsten er å skille mellom kunnskap som aldres godt og kunnskap som raskt mister gyldighet.


Levende kunnskap vs. fossil kunnskap

Et nyttig bilde:

Noe vitenskap er som en levende plante, den må pleies, oppdateres og valideres på nytt. Hvis ikke visner den.

Annen vitenskap er som et fossil, når det først er avdekket, forblir det stabilt i århundrer, uavhengig av ytre endringer.

Problemet er at vi ofte behandler all vitenskap som fossiler, mens mye egentlig er ferskvare.


Fag som eldes raskt

Her endrer miljø, samfunn eller teknologi seg så raskt at gårsdagens funn kan miste relevans:

Medisin og folkehelse: Behandling for hjertesykdom på 70-tallet er ikke nødvendigvis effektiv i dag. Kosthold, stressnivå, forurensning og kroppstyper er helt annerledes.

Psykologi og atferdsvitenskap: Kultur og teknologi påvirker hvordan vi tenker og handler. Et funn i én tidsepoke (eller ett land) reproduserer seg ikke nødvendigvis i en annen.

Økonomi og samfunnsfag: Digitale markeder, globalisering og sosiale normer endrer spillereglene hele tiden.

Økologi og klimaforskning: Jordens systemer er dynamiske. Målinger fra noen tiår tilbake representerer en verden som ikke lenger finnes.


Fag som varer lenger

Her står funn seg bedre over tid, selv om de stadig finjusteres:

Fysikk (klassisk mekanikk, elektromagnetisme): Newtons lover fungerer fremdeles til å sende raketter opp, selv om relativitet og kvantefysikk ga dypere innsikt.

Kjemi: Det periodiske systemet står fast, og kjemiske reaksjoner følger de samme prinsippene.

Matematikk og logikk: En gang bevist, alltid bevist. Her er sannheten uavhengig av kontekst.

Likevel kan revolusjoner oppstå også her, men de gamle modellene fortsetter ofte å fungere innenfor sitt domene.


Hvorfor dette er viktig i en «post-sannhet»-tid

En del av dagens skepsis til vitenskap kommer av at folk ser den endre mening: «Munnbind virker ikke / munnbind virker likevel». For mange ser det ut som vitenskapen er ubrukelig.

Men det de egentlig ser, er vitenskap som gjør jobben sin: oppdaterer den levende kunnskapen til en ny virkelighet.

Problemet oppstår når vi forventer at all vitenskap skal oppføre seg som fossiler – tidløs og uforanderlig.


Hovedpoenget

Noe vitenskap eldes raskt. Den mister ikke nødvendigvis verdi, men må fornyes kontinuerlig.

Annen vitenskap varer. Grunnleggende prinsipper holder stand i århundrer.

All vitenskap er kontekstavhengig. Nøkkelen er ikke blind tro eller blind skepsis, men å vite hvilken type kunnskap man står overfor.

Vitenskap er ikke en bok med evige sannheter. Den er en hage. Noen trær står støtt i århundrer. Andre planter krever daglig stell.

Helsen til vår felles kunnskap avhenger av at vi kjenner forskjellen.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer