Den reelle arbeidsledigheten i Norge

Introduksjon 

Når statsministeren hevder at arbeidsledigheten i Norge bare er 2 %, er det en grov forenkling, og i praksis desinformasjon. Sannheten er at når vi regner med både de arbeidsledige og de over 360 000 uføretrygdede, står faktisk nærmere hver sjette nordmann i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet.


To måter å telle på

1. NAV-tallet (2,0 %)

Viser kun de som er registrert som arbeidssøkere hos NAV. Dette er en snever definisjon – et “glansbilde” av virkeligheten.

2. SSB/AKU-tallet (4,8 %)

Bygger på internasjonale standarder og spørreundersøkelser. Det fanger opp alle som er reelt ledige, også dem som ikke står registrert hos NAV. Dette anses som det mest representative tallet.


Den glemte gruppen: uføretrygdede

Norge har nå over 360 000 uføretrygdede i yrkesaktiv alder. Det tilsvarer omtrent 11–12 % av arbeidsstyrken. Dette er mennesker som står permanent utenfor arbeidslivet, og som sjelden trekkes inn når politikere skryter av lav ledighet.

Når vi legger dette sammen med SSBs arbeidsledighetstall på 4,8 %, får vi et langt mer realistisk bilde:

Rundt 15–17 % av nordmenn i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet som enten uføre eller arbeidsledige.


Når tall blir politikk

Støre har rett i at NAV-tallet er 2,0 %. Men når han velger å bruke dette tallet uten å nevne helheten, skaper han et inntrykk av at Norge nærmest har full sysselsetting. Det er rett og slett misvisende kommunikasjon.

Dette er ikke løgn i teknisk forstand, men det er desinformasjon i praksis. Når den reelle situasjonen er at nesten én av seks voksne står utenfor arbeidslivet, gir statsministerens tall en forvrengt virkelighetsforståelse.


Hvorfor det betyr noe

Politisk ansvar: Man kan ikke styre et land på pyntede tall.

Virkelighetsforståelse: Skal vi løse utfordringene med høy uføreandel, må vi først erkjenne at dette er et av Norges største strukturelle problemer.

Tillit til tall: Når politikere plukker ut den delen av statistikken som passer dem, undergraver de befolkningens tillit til både politikk og offisiell statistikk.


Konklusjon

Norge har ikke 2 % arbeidsledighet. Norge har nærmere 15–17 % utenfor arbeidslivet i form av arbeidsledige og uføretrygdede.

Når statsministeren velger å bruke et tall som pynter på virkeligheten, er det ikke bare uheldig, det er en villedning av folket. Og vi fortjener bedre.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer