Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet
Introduksjon Det er noe som rører seg under overflaten i Norge. En stillferdig uro, men også en gryende erkjennelse. I tiår etter tiår ble det norske samfunnet bygget på en idé om at staten er oss, et uttrykk for folkets felles vilje, et redskap for rettferdighet og trygghet. Men et sted på veien endret noe seg. Etterkrigstidens “folkets stat” har gradvis blitt til markedets stat, en forvaltningsmaskin som snakker om effektivitet og konkurransekraft, men som ofte står fjern fra hverdagen til dem som faktisk bygde landet. Det er i distriktene dette merkes først. Fra fellesskap til fjernstyring For folk i bygdene er ikke staten en abstraksjon. Den var lenge noe konkret: Den var skolen, lensmannskontoret, postbilen, jordmorstasjonen, veien over fjellet. Den var tilstede. Men de siste tiårene har tilstedeværelsen smuldret. Skoler legges ned, helsetilbud sentraliseres, tog og buss blir til kostnadsposter. Selv om oljefondet vokser, føles rikdommen fjern. Staten...