thor-nydal

Introduksjon Det er noe som rører seg under overflaten i Norge. En stillferdig uro, men også en gryende erkjennelse. I tiår etter tiår ble det norske samfunnet bygget på en idé om at staten er oss,  et uttrykk for folkets felles vilje, et redskap for rettferdighet og trygghet. Men et sted på veien endret noe seg. Etterkrigstidens “folkets stat” har gradvis blitt til markedets stat,  en forvaltningsmaskin som snakker om effektivitet og konkurransekraft, men som ofte står fjern fra hverdagen til dem som faktisk bygde landet. Det er i distriktene dette merkes først. Fra fellesskap til fjernstyring For folk i bygdene er ikke staten en abstraksjon. Den var lenge noe konkret: Den var skolen, lensmannskontoret, postbilen, jordmorstasjonen, veien over fjellet. Den var tilstede. Men de siste tiårene har tilstedeværelsen smuldret. Skoler legges ned, helsetilbud sentraliseres, tog og buss blir til kostnadsposter. Selv om oljefondet vokser, føles rikdommen fjern. Staten...

  Introduksjon   Det er blitt en gjenganger i politiske debatter. Venstresiden hevder at høyresiden flørter med autoritære krefter. Det framstår som en moralsk advarsel, men det er samtidig et retorisk grep som prøver å gi venstresiden monopol på det demokratiske og det gode. Poenget er å plassere høyresidens verdier i nærheten av undertrykkelse og farlige ideer. Det som ligger skjult bak dette grepet er en speiling. Når man peker på en fiende som autoritær, blir man selv automatisk den som står for frihet. Det er en elegant posisjon å ta, og mange lar seg fange av den. Problemet oppstår når man går fra ord til struktur. Når vi spør: Hvem ønsker egentlig mer kontroll over borgernes liv. Hvem ønsker mer sentralisering av makt. Hvem ønsker å regulere de sosiale rammene helt inn i hjemmet og familien. Svaret er ikke så behagelig for venstresiden. Når idealet om fellesskap blir maktens instrument Venstresiden har en historisk og ideologisk tro på at staten skal ha en sterk rolle. ...

Introduksjon   Det har i mange tiår vært en enkel fortelling i omløp: mettet fett er problemet, margarin er løsningen. Samtidig har mange av oss merket noe helt annet i praksis. Her går jeg grundig gjennom hva solid forskning faktisk sier om mettet fett, margarin og transfett, hvilken rolle miljøgifter som PFAS kan spille for kolesterol og hjertehelse, og hvordan markedsføring og myndigheters kostråd har påvirket kostdebatten. Målet er å brenne vekk illusjoner og rydde plass til kunnskap og fornuftige valg. 1) Mettet fett: fra dogme til nyanser Den klassiske hypotesen har vært at inntak av mettet fett øker LDL-kolesterol og dermed hjertesykdom. På populasjonsnivå er det riktig at mettet fett ofte løfter LDL. Men bildet er mer nyansert enn gamle kostråd ga inntrykk av. Nyere systematiske oversikter peker på at en isolert reduksjon av mettet fett ikke gir en entydig, konsistent reduksjon i total dødelighet eller hjerte-/karsykdom (de Souza et al. 2024; Santos et al. 2024). Studien av...

Introduksjon   I de senere årene har ernæringsrådene for eldre endret seg merkbart. Der man tidligere snakket mest om fiber, væske og vitaminer, handler det nå om protein. Det skal spises egg, fisk, cottage cheese og proteinyoghurt, og helst hver dag. Den offisielle begrunnelsen er klar: Eldre mister muskelmasse raskere, og protein hjelper til å bevare styrke, balanse og selvstendighet. Men bak de medisinske argumentene ligger en stille samfunnsøkonomisk logikk. Den fysiologiske begrunnelsen Tap av muskelmasse, kjent som sarcopeni – er en reell og godt dokumentert utfordring hos eldre. Når musklene svekkes, øker risikoen for fall, brudd og tap av funksjonsevne. Mer protein kombinert med aktivitet kan bidra til å motvirke dette, og både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Helsedirektoratet anbefaler derfor et proteininntak på rundt 1,0–1,2 gram per kilo kroppsvekt per dag for eldre mennesker (Helsedirektoratet, 2022 / WHO, 2021). Dette gir god mening på individnivå: Man ønsker å kunn...