Mediakrigen: Hvordan rasjonelt håndtere all propagandaen?



Introduksjon
Etter at Trump ble president i USA, som i seg selv var et sjokk for de fleste, så ble man tvinget til å forstå hva som skjedde. Ikke bare det, det dukket opp en hel rekke nye temaer som aldri har vært tema før nå; såkalte falske nyheter. De fleste i vesten har temmelig sterk tillit til de som styrer, så dette ble av de fleste sett på som forrakt for redelighet og oppriktighet. Jeg for min del tatt hva Trump sier med en god klype salt siden jeg forstår det slik at han har en veldig primitiv måte å utrykke seg på, og heller prøvt å legge isammen bitene basert på ikke bare det han sier men det alle aktører sier, samt hva vi har av objektive data som antall terroraksjoner, antall flyktninger, befolkning i forskjellige nasjoner, statistikker, etc, altså en tilstrebing til å skape et så nøytral og objektivt bilde av verden som mulig for å komme frem til sannheten.

Sannheten
Hva er sannheten? De fleste vil trekke inn statistikker og vitenskap som beviser og verktøyer for å komme frem til sannheten, og det er delvis sant. Problemet oppstår om desse verktøyene blir brukt av personer med dualistisk syn på saker og ting, for da vil desse personene bruke desse verkøyene til å fremheve eget syn. Om vi skal vere helt ærlige med oss selv har vi ekstremt lite helhetlig forskning som gjør at vi kan trekke ut abslutte og empiriske sannheter om saker og ting. Sannheten er kort forklart relativ til en situasjonsbeskrivelse eller kontekst og kan aldri vere absolutt eller empirisk. I teorien er vi mennesker idag er faktisk ikke istand til å komme med en eneste absolutt sannhet siden vi lever i en tid som endrer seg, og faktisk, er det en mulighet for at selv naturlover som fysikk endrer seg med tiden. For å lage litt mer substans rundt det jeg prøver å komme frem til, så har man mennesker med dualistisk og relativistisk syn på ting.

Dualistisk
Personer med dualistisk syn tenker som regel på det ene som galt og det andre som riktig uavhengig av situasjonsbeskrivelse. Desse er ofte personer som har veldig stor tiltro til ledende instutisjon/den vitenskapelige verden, men også gjerne personer som ubetinget følger religiøse prinsipper. Desse personene føler seg veldig lite komfortable med andres motstridende meninger siden de da føler de mister kontrollen eller blir mindre besluttsomme/får angst. Man sier at desse menneskene lever etter moderne idealer som igjen ser på vitenskapen nærmest som sannheten uten å se på hvordan vitenskapen egentlig er blitt konstruert eller hvordan man bruker den (Wikipedia, 2017b).

Relativistisk
Personer med relativistisk syn/postmoderne tankegang forstår det at alle personer i en gruppe i konflikt har sin historie, og har gjerne rett på sin måte, i større eller mindre grad avhengig av individuelle bias naturligvis. Dette betyr at det som populært har blitt omtalt som "falske nyheter" eller "alternative fakta" er to måter å undergradere eller overgradere argumenter/fortellinger til fordel for egen fortelling. Det betyr ikke nødvendigvis at den som sier det har rett eller den som blir utfordret har feil, den handler bare om å skaffe mest oppsluttning, det er rene markedsprinsipper som utspilles: trend, oppsluttning, satsing. Desse personene forstår det at den realiteten vi opplever idag i veldig stor grad er konstruert av temaer og abstraksjoner gennom ord og uttrykk, at verden endrer seg hele tiden og mener at man skal vere forsiktig med å komme med bastante påstander om hva som er rett og galt (Wikipedia, 2017a).

En mediakrig: Enorme mengder motstridende informasjon
I praksis er det vanskelig om ikke umulig å aggregere informasjon i denne verden i så stor grad at man kan si noe er fakta eller ikke siden verden er så ekstremt kompleks med multidimensjonelle relasjoner i samspill over et voldsomt antall personer, situasjoner, kommunikasjonsprotokoller/kulturer. I fremtiden, når man har latt data-systemer som feks. IBM Watson satt system i alle verdens studier og statistikker, ja da begynner vi å nærme oss noe.

Hva skal man i et gitt øyeblikk tro på/hvordan gjøre besluttningen?
Hva er en god besluttningstaker, en som liksom bare vet hva som er riktig og galt og baserer sine besluttninger utelukkende på kriterier vedkommende føler seg komfortabel med eller en prøver å forstå hele samspillet på en systematisk måte og som ønsker å få kritiske tilbakemeldinger på sin modell?

Om det gjelder politikk og forskjellige partier ledere, prøv å koke budskape ned til den stien de ønsker å lede verden videre i frem til det globale samfunnet som uansett vil oppstå langt fremme i fremtiden. Mange ganger går det ikke an siden mange ledere / partier endrer mening etter små kortsiktige svinginger i verden, og siden mange av desse politiske lederene egentlig bare er status og stigeklatrere i det karriereorienterte samfunnet vi lever i, uten at de egentlig har det som trengst. Derfor er det viktig at man tenker på mange ting samtidig og noterer ned essensielle faktorer i et matrise format som kan hjelpe en med besluttningstakingen når man er ferdig med en lang og så grundig vurdering som mulig.

 Konklusjon
Hvilke kilder er mest sanne mtp. helhet: Alternative nyheter eller forutinntatt vitenskap? (TheBmj, 2015)(The Economist, 2013). Det vitenskapelige materialet vi har idag som mange vier hele sin tiltro til er faktisk veldig og ofte ikke mer nyttig en subjektiv/kvalitativ mening fra et tilfeldig individ. Om man kombinerer et marginalt utkast av vitenskapelig materiale (som i praksis er det man gjør) med personer med dualistisk tankegang, ja da sier det seg selv at desse "faktaene" blir lite brukbare. Alt handler til syvende å sist om å vere den sterkeste til å overbevise så man får flest følgere. Den med flest følgere er den/blir den som får størst makt og som i sin tur da vil vere istand til å endre på den offentlige historiefortellingen. Det beste man kan gjøre selv er å finne ut hva som er den beste veien mot et mål ved å selv føre en ryddig og systematisk tanke og besluttningsprosess.


Referanser

 TheBmj (2015) The True Lorcainide Story Revealed [Online]. Available from: https://www.bmj.com/content/350/bmj.g7717/rr-1 (Accessed: 15.07.18)

The Economist (2013) Trouble At The Lab [Online]. Available from: https://www.economist.com/briefing/2013/10/18/trouble-at-the-lab (Accessed: 15.07.18)

Wikipedia (2017a) Relativism [Online]. Available from: https://en.wikipedia.org/wiki/Relativism (Accessed: 07.04.17)

Wikipedia (2017b) Dualism [Online]. Available from: https://en.wikipedia.org/wiki/Dualism (Accessed: 07.04.17)

Wikipedia (2017c) Postmodernism [Online]. Available from: https://en.wikipedia.org/wiki/Postmodernism (Accessed: 07.04.17)


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer