Begrepsbruk i Norske tabloidaviser

Introduksjon

Etter å ha fulgt med på de store tabloidavisene som VG og Dagbladet store deler av livet, og etter så altfor mange tilsynelatende innlegg preget av middelalder-begrepsbruk, så må jeg virkelig spørre meg; hvordan lar dette seg gjøre i Norge, et land helt i fronten for liberaldemokratiske verdier?

Begrepsbruk

Det er nesten umulig å komme over artikler som ikke inneholder ordene slakter, sabler ned, etc. Hvorfor er det slik?

  • Er det artikkelforfatterene som egentlig burde gå til terapaut?
  • Er det slik at ledelsen heller holder en finger på materiale med middelalder-krig/slakter ordlista fremfor ord som er mer presise og som forstyrrer mindre emosjonelt rett og slett bare fordi de tror dette selger bedre?
Hvor kommer skrivekunsten og det faglige inn?

Irriterende

Det som gjør dette til et potensielt problem for samfunnet er siden avisene av stor innflytelse og makt, og det som gjør det hele enda mer schizofrent og irriterende er at denne begrepsbruken er blandet oppi all LGBT "markedsføringen" som gjerne foregår i samme avis. Er dette demokrati på sitt verste eller beste?

Det handler om å vere et godt eksempel

Det vestlige samfunnet handler om dannelse og velferd, hvorfor kan ikke aviser vere gode eksempler isteden for å korruptere sarte lesere med altfor emosjonelt ladde ord? Det virker nesten som at aviser som Dagbladet og Vg tror flertallet av Nordmenn har en lumsk og svart mentalitet og ønsker å forsterke denne, og ja, det er mange "troll" i Norge, men trenger vi forsterke desse? Og trenger vi fyre opp enda flere ustabile IS tilhengere emosjonelt med primitive ord fra tilsynelatende høyt hold?

"Progressive enhancement" i skriveverdenen

Jeg har tidligere her vært inne på ulemper med spesialisering, mer presist at dette segreggerer samfunnet og lager klasseskiller - dette ihovedsak fordi de spesialiserte gjerne vil heve seg over andre og snakke på et kompliserende, upresist og rotete språk av egoistiske grunner og fordi de tror de blir oppfattet som intelligente slik. Dette er motpolen til det jeg refererer til her i denne artikkelen så ikke misforstå meg.

Visjonen jeg har for medier, beskrevet litt metaforisk, er at forfatterene bør tenke og starte fra bunnen med mål om å lede leseren til toppen og poenget med gode forankringer hele veien på en saklig, ærlig og ryddig måte - istedet for å vanne ut skrivet med mange upresise slående barbariske begrep.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer