Humor som dekke for å spre skitt

Introduksjon

Tore Sagen leste nylig opp nedsettende notater om afrikanere på NRKs Radioresepsjonen i et såkalt satirisk innlegg (flauhetskonkurransen). Problemet var bare at han var veldig tydelig på at dette mente han og sto for (lagde dermed en kontekst utover satiren).

Hva er satire?

Satire er en forteller kunstform som har til hensikt å kritisere. Satire kan inneholde elementer av ironi men trenger ikke. Kravet er at fortellingen poengterer noe med et humoristisk preg.

Hva var galt med utsagnet?

For det første er det en mental kortslutning å lage en direkte kobling mellom samfunnsutvikling og raseutvikling, å likestille rase med samfunn er en mental/intellektuell kortslutning (kommer tilbake til dette). For det andre var kritikken i satiren var rett og slett ukonstruktiv sett i et realistisk perspektiv, og for det tredje så var apelyd-humoren laget for barnehagebarn.

Hvorfor hendelsen gjør meg forbanna?

Fordi jeg betaler skattepenger for at jeg og mine nærmeste skal kunne leve i et sikkert samfunn, og da er det helt uakseptabelt at det statlige kringkastingsorgan sender skit som lager turbulens i samfunnet. Enhver person med en noenlunde friskt indre forstår at det her var dritt pakket inn som satire/humor.

Konklusjon

Vi vil ikke ha komikere på radioen som prøver å tilfredsstille sine indre troll med tilbakestående "humor" som lager negativ turbulens i samfunnet, og vi ønsker ihverfall ikke betale skattepenger for det.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer