Plastproblemet og løsninger?

introduksjon

Plast. Det er mye bra med plast, men det er noe dritt når det havner på avveie. Dyr blir underernært og dør pga plast i fordøyelsessystemet. Små plastpartikler på mikro og nanonivå tas opp av magen og havner i blodomløpet og setter seg fast i vev. Dette aner vi ikke konsekvensen av, men fører først til større grad av inflammasjon. Så har vi den biokjemiske problemstilling knyttet til ftalat som lekker fra emblasje til mat og miljø. Disse tas også opp av kroppen og påvirker det endokrine systemet på negativ måte (The Guardian, 2015),(MNT, 2017).

Siden den vitenskapelige tilnærmingen man har i samfunnet er at ingenting er farlig med mindre man har bevis for det, så blir vi dessverre prøvekaniner i et sort eksperiment inntil man ser at noe er skadelig.

Søppelhåndteringen i Norge

Vi har plastsortering i Norge, men dessverre er det kun enkelte plasttyper man skal sortere der. Av den grunn må nok mye av dette brennes eller at det til slutt havner på strender i Asia. Med andre ord at søppelet er håndtert på en fullstendig uakseptabelt måte siden det slippes ut dioksiner og furaner i lufta (The Conversation, 2019). Disse er veldig giftige og i utgangspunktet og hoper seg opp i organismer (WHO, 2019).

På plussiden gjør vi det veldig bra i Norge mtp. resirkulering sammenlignet med veldig mange andre land siden vi har pantesystemet.

Konklusjon

Siden det ofte er billigere å lage nye plastprodukter enn å resirkulere løser ikke det frie marked dette problemet. Derfor er  staten er nødt til å subsidiere initiativer for automatisk/robotisert søppelhåndtering, og gjerne samarbeide med andre regjeringer. For det andre bør regjeringer subsidiere forskning på forbrenningsanlegteknologier så man kan fange dioksin og furaner i mye større grad enn dagens anlegg klarer. Om det gjøres tilstrekkelige fremskritt på feltet vil man kunne forbrenne og produsere energi av hydrokarbonene til eksisterende  plastsøppeletsom er komt på avveie, og på en ren måte.

Referanser

MNT (2017) How does bisphenol A affect health [Online]. Available from: https://www.medicalnewstoday.com/articles/221205.php (Accessed: 12 November 2019)

The Conversation (2019) Is burning trash a good way to handle it? Waste incineration in 5 charts [Online]. Available from: https://theconversation.com/is-burning-trash-a-good-way-to-handle-it-waste-incineration-in-5-charts-118665 (Accessed: 12 November 2019)

The Guardian (2015) Chemical enemy number one, phthalates [Online]. Available from: https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2015/feb/10/phthalates-plastics-chemicals-research-analysis (Accessed: 12 November 2019)

WHO (2019) Dioxins and their effect on health [Online]. Available from: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/dioxins-and-their-effects-on-human-health (Accessed: 12 November 2019)

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer