Fortsetter det liberalpolitiske "korstoget" globalt?

Introduksjon

Det er veldig lett å bli forvirra og usikker på om demokratpartiet eller det republikanske parti er det beste for USA, og ikke minst verdens og verdensfreden generelt siden USA har den mest offensive rollen, både politisk og militært. Trump har gjort et ærlig forsøk på å riste "the establishment" i håp om å å stoppe ytterligere ekkokammer effekt innenfor det liberalpolitiske diskusjonsrommet.

De to sentrale aspektene som ofte blir sammenblandet

Det samfunnspolitiske

Demokratene (de såkalt progressive som regjerer i partiet), er ekstremt opptatt av samfunnspolitisk regulering gjennom identitetspolitiske virkemidler. Det republikanske parti har også blitt mer liberale på det samfunnspolitiske plan med tiden som følge av alle liberalpolitiske påvirkningskampanjene som har foregått over mange tiår fra liberale organisasjoner, men republikanerene er mye mer moderate på det området. De progressive kaller i stor grad alt som ikke er ekstrem samfunnsliberal politikk for illiberal politikk og bruker herseteknikker som å koble dette til rasisme etc. for å styre ytringer. Så, i tillegg til den økende kukturelle Amerikaniseringen vi har sett de siste 40årene, så kommer et kulturellpolitisk reguleringselement inn. Noen sammenligner dette  med betegnelsen 'kulturmarxisme', som er delvis sant.

Det økonomipolitiske

Er mye enklere å forklare. Dette handler om rent økonomirelaterte ting som går på handelsavtaler, skatt, tarriffer etc. Republikanerene er mest på økonomisk deregulering, og demokratene har tradisjonelt vært for økonomisk regulering, selv om det demokratiske parti i praksis ble mindre for økonomisk regulering etter Reagan på 70-tallet.

Obama og Trump

Da Obama ble president kom han med Obamacare som skulle hjelpe de vanskeligstilte etter gitte kriterier. Men siden store deler av den amerikanske middelklassen ikke hadde råd til å betale denne stats-sponsede forsikringen på toppen av økte skatter, så var det mange som måtte avse denne. I tillegg til den økonomiske delen var demokratene også veldig opptatt med å bruke penger på å lage mer og mer komplisert liberalpolitiske reguleringer for samfunnet for å gi mer rettiheter til den ene nisje gruppen etter den andre. Dette frustrerte naturligvis den jevne middelklasse og grasroten.

Trump lovet skattelette og å arbeide seg bort fra Obamacare, og ble sett på som det beste av to onder til tross for sin historikk som hensynsløs forretningsmann.

Konklusjon

Trump er en joker, og noen ganger trenger man en sånn for å skape endring, om det var tilstrekkelig denne gangen er usikkert. Vi får håpe Biden har vett til å prioritere brød på bordet til folk flest fremfor nisje-rettigheter til nisje-grupper. Det jeg er mest bekymret for er at USA fortsetter sitt internasjonal liberalpolitiske "korstog" med miliæret i ryggen. Det virker ikke som Biden innser hvor problematisk for verdensfreden det er å endre verden, og virker å vere sterkt inspirert av Hillary Clintons drømmer om å forandre hele verden (som hun har skrevet om i biografien sin).

Det er klart at om man prøver å endre en hel verden til sitt eget verdensbilde, der 4/5 av befolkningen anses som konservative/religiøse og moderat liberale, så betyr det i praksis mer terror og mer ufred.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer