Illusjonen om fremgang: Hvordan venstreliberale maktstrukturer ødelegger ikke bare arv, kultur og historie – men selve menneskeheten

Introduksjon 

I dagens verden blir vi fortalt at vi er friere enn noen gang, at fremgang er uunngåelig, og at våre samfunn beveger seg mot større rettferdighet og likestilling. Men hvis vi ser dypere, tegner det seg et annet bilde – et bilde av manipulasjon, splittelse og systemisk kontroll. Den moderne liberale orden, i stedet for å virkelig styrke individet, har perfeksjonert et system der folk holdes distraherte, avhengige og lydige, mens makten stadig konsolideres på høyeste nivå.

De økonomiske grunnlagene for kontroll

Kjernen i dette systemet ligger i økonomisk nødvendighet. De siste tiårene har den reelle kjøpekraften for vanlige mennesker gradvis sunket. Dette har blitt drevet av faktorer som økende militærutgifter, skyhøy utenlandsgjeld og outsourcing av industriell kapasitet. Ettersom lønningene har stagnert og levekostnadene har økt, har det blitt tydelig at en enkelt inntekt ikke lenger er nok for en husholdning.

Inn kom andre bølge feminisme – ikke bare som en organisk bevegelse, men som et beleilig politisk verktøy. Ved å oppmuntre flere kvinner til å gå inn i arbeidslivet, sikret systemet at familier nå måtte ha to inntekter bare for å opprettholde samme levestandard de tidligere hadde med én. Samtidig betydde dette mer skatteinntekter for staten, mer forbruk for selskapene, og mindre tid for familier til å bygge sterke bånd eller utfordre systemet.

Feminismen hadde opprinnelig reelle mål om å bekjempe urettferdighet, men over tid ble den omformet for å tjene økonomiske eliter. I stedet for å rette oppmerksomheten mot den systemiske økonomiske utnyttelsen, ble folk satt opp mot hverandre gjennom å politisere forskjeller (identitetspolitikk): menn mot kvinner, arbeidstaker mot arbeidsgiver, innbygger mot innvandrer. Den egentlige årsaken til økonomiske problemer – sentralisert makt og finansiell manipulasjon – ble begravd under lag av sosial aktivisme, designet for å holde befolkningen opptatt med interne konflikter.

Identitet som våpen

Etter at tradisjonelle maktstrukturer som kjernefamilien og religiøse institusjoner ble svekket, begynte neste fase: en bevisst fragmentering av individets identitet. Et samfunn som er forvirret om seg selv, er lett å kontrollere. Når folk mangler en fast forankring i kultur, biologi eller historie, blir de mer mottakelige for eksterne narrativer som forteller dem hvem de er og hva de bør tro.

Den økende fokuseringen på flytende og hyper-individualiserte identiteter blir solgt inn som frihet, men tjener en annen funksjon. Den isolerer mennesker fra sine røtter, noe som gjør dem lettere å manipulere gjennom massemedia, bedriftsmarkedsføring og statlig propaganda. En befolkning uten sterke, uavhengige nettverk – enten det er familier, lokalsamfunn eller felles tradisjoner – er en befolkning som kan formes etter behov.

Samtidig sørger mediene for at folk holdes i en konstant tilstand av frykt og raseri, men deres sinne rettes aldri mot den virkelige makteliten. Hver dag bombarderes vi med meldinger om hvem vi skal være redde for – den «andre siden», globale trusler, pandemier, hva som helst som gjør at vi vender oss til myndighetene for trygghet i stedet for å stille spørsmål ved deres motiver.

Materialismens felle: Holder menneskeheten i en lav bevissthetstilstand

Mens alt dette skjer, sørger systemet for at folk forblir fysisk og mentalt svekket. Junkfood, masseproduserte medisiner, forbrukerkultur og tankeløs underholdning tjener alle en hensikt: å holde folk distraherte, syke og avhengige. Dette er ingen tilfeldighet – det er en kalkulert metode for kontroll.

Mennesker er biologisk programmert til å søke komfort, og historien har betinget oss til å assosiere materiell velstand med sikkerhet. Men i den moderne epoken fører den endeløse jakten på komfort ikke til tilfredshet – den fører til degenerasjon. Fastfood, dopamin-sløyfer fra sosiale medier, farmasøytiske avhengigheter – alt dette holder folk i en reaktiv, lav-bevissthetstilstand, ute av stand til å tenke dypt eller utfordre systemet.

Annonsører vet dette utmerket godt. De selger billig, usunn mat til dem som allerede sliter økonomisk, noe som gjør dem syke, og tjener deretter på å selge medisinske «løsninger» til dem. Samtidig holder dette dem i en konstant syklus av dårlig helse, emosjonell ustabilitet og kognitiv tåke – og sikrer at de aldri hever seg over overlevelsesmodus.

Den perfekte borger for den liberale orden

Hva slags mennesker skaper dette systemet? En borger som er:

• Kronisk engstelig, men rettet til å skylde på «fienden» i stedet for de reelle maktspillerne
• Mistillitfull til andre, men avhengig av statlige og korporative narrativer
• Materielt komfortabel, men åndelig og følelsesmessig utilfreds
• Overstimulert, men mentalt utmattet
• Politisk engasjert, men kun i former som ikke truer maktstrukturen

Dette er realiteten i den moderne venstreliberale demokratiet – ikke et system som styrker individet, men et system som systematisk svekker det, samtidig som det får folk til å tro at de er frie.

Hva kan vi gjøre?

Å erkjenne problemet er første steg. Det neste er å gjenvinne autonomi – mentalt, fysisk og åndelig. Her er noen måter å begynne på:

1. Bygg ekte fellesskap: Koble deg fra de kunstige splittelsene som er pålagt samfunnet. Fokuser på ekte relasjoner – familie, lokale nettverk og felles tradisjoner.

2. Styrk kropp og sinn: Avvis de degenererende aspektene ved moderne forbrukerkultur. Spis ekte mat, tren og ta vare på din mentale helse uten farmasøytiske avhengigheter.

3. Begrens eksponering for manipulerende media: Massemedia og bedriftsunderholdning eksisterer for å kontrollere følelsene dine og perspektivene dine. Vær bevisst på hva du konsumerer. Vær bevist på at 85% av vestlige private og såkalt "uavhengige" medier er venstreliberale. I tillegg har nesten alle europeiske regjeringer venstreliberale etablissement.

4. Gjenvinn din identitet: Ikke la systemet definere hvem du er. Dine røtter, din kultur og din historie betyr mer enn den siste trenden innen identitetspolitikk.

5. Prioriter selvstendighet: Jo mer uavhengig du er – økonomisk, mentalt og fysisk – jo mindre makt har systemet over deg.

Fremtiden er ikke hugget i stein, men hvis vi fortsetter på denne veien, risikerer menneskeheten ikke bare å miste sin frihet, men sin essens. Tiden for å motstå er nå – ikke gjennom tankeløs aktivisme, men gjennom personlig styrke, bevissthet og strategisk løsrivelse fra kreftene som søker å svekke oss.