Verdensdominans gjennom fragmentering? En analyse av den moderne maktstrategien

Introduksjon 

I dagens globaliserte verden ser vi en utvikling hvor det amerikanske demokratiske partiet, sammen med EU-kommisjonen og lojale partier, aktivt søker å utvide sin innflytelse. Dette skjer ikke primært gjennom militær makt, men gjennom en langt mer subtil strategi: oppløsning av lokalsamfunn, familier og individets indre styrke. Gjennom forbrukerkultur, avhengighetsskapende politikk og ideologisk fragmentering blir samfunn svekket, noe som gjør dem lettere å kontrollere.


Makt uten åpenbar tvang

Tradisjonelle imperier benyttet hard makt for å sikre lydighet. Den moderne versjonen, ofte omtalt som den venstreliberale internasjonale orden, velger en annen tilnærming: Å gjøre mennesker avhengige.


Dette skjer på flere nivåer:

  • Økonomisk avhengighet: Velferdssystemer som på papiret gir trygghet, men samtidig svekker selvstendighet.
  • Kulturell distraksjon: Medier og underholdning designet for å distrahere befolkningen fra dypere spørsmål om tilhørighet og mening.
  • Ideologisk fragmentering: En fremming av hyper-individualisme og identitetspolitikk som setter grupper opp mot hverandre, i stedet for å bygge sterke fellesskap.

Alt dette fører til en situasjon hvor individet mister sin indre kraft, familien svekkes, og lokalsamfunn mister sin evne til selvbestemmelse.


Prisen for dominans: Krig og risiko

Historien viser at store makter sjelden nøler med å ofre menneskeliv for å opprettholde sin dominans. Den pågående geopolitiske utviklingen viser tegn til det samme, hvor verdensordenen USA og EU ønsker å opprettholde, stadig krever nye konflikter. Og hva er den ultimate prisen? En mulig tredje verdenskrig.

Når en relativt liten andel av verdens befolkning (rundt 5 %) er villige til å sette hele planeten i fare for å sikre sin ideologiske overlegenhet, blir det naturlig å spørre: Er dette virkelig demokrati? Eller er det en ny form for imperium, forkledd i liberale verdier?

Den virkelige ironien ligger i at de kreftene som hevder å stå for frihet, i praksis skaper en verden av avhengighet, splittelse og potensiell katastrofe.



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer