Allmennhetens gammeldagse forståelse av intelligens


Introduksjon 

Det er 2025. På baksiden av yoghurtposer finner vi fremdeles små oppgaver som markedsføres som “logisk tenkning” og “visuell intelligens”. Du vet typen: finn forskjellen, sett riktig figur på riktig plass, eller løs et lite regnestykke forkledd som rebus.

Slike oppgaver kan kanskje fungere som litt ufarlig hjernetrim, men de stimulerer bare tanken på et snevert, operativt nivå. I beste fall gjør de oss til flinkere operatorer innenfor et større system, men de løfter oss ikke mot den abstrakte intelligensen som trengs for å forstå, skape og navigere i helheten. Så la oss ikke avstumpe våre barns intuisjon og intellektuelle grenser ved å sette slike snevre standarder for hva intelligens er.


Den store misforståelsen

Å kalle slike øvelser “intelligens” avslører hvor begrenset vårt kollektive begrep om tenkning ofte er. Det som virkelig mangler i utdanningssystemet, i arbeidslivet og i samfunnets beslutningsprosesser, er ikke evnen til å finne ut hvilken figur som passer i trekanten.

Det vi mangler er abstrakt intelligens: evnen til å se mønstre på tvers, bygge mentale modeller, forstå dynamikker og trekke ut prinsipper som gjelder utover den konkrete situasjonen.


Hvorfor dette betyr noe

Samfunnet vårt er komplekst. Vi lever i et nett av teknologiske, økonomiske, politiske og økologiske system som henger sammen på måter ingen puslespill på en yoghurtpose kan fange.

Fremtiden krever overblikk. Kunstig intelligens, miljøkriser og globalisering krever evnen til å tenke på flere nivåer samtidig og se sammenhenger over tid.

Menneskelig utvikling skjer i abstraksjon. Når vi forstår prinsippene bak et problem, ikke bare detaljene foran oss, åpner vi døren til nytenkning og skapende handling.


Intelligens som oversett ressurs

Kanskje har vi gjort en kollektiv feil ved å redusere intelligens til noe målbart og lett å teste, enten gjennom IQ-prøver eller små “hjernetrim”-oppgaver. Det gir poeng, men det sier lite om hvorvidt vi evner å forstå helheten i livet, samfunnet og oss selv.

Den egentlige testen er ikke å sette riktig figur på riktig plass, men å kunne stille spørsmålet: hva betyr dette i en større sammenheng?

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer