Frakobling eller forsoning: veivalget under systempress

Introduksjon 

Mange opplever i dag et grunnleggende press fra samfunnets strukturer, økonomiske, sosiale og teknologiske. Selv om disse systemene gir komfort og effektivitet, legger de samtidig et betydelig press på individet. Tidsfrister, prestasjonskrav og en utstrakt digitalisering bidrar til at mange søker lindring fra en følelse av vedvarende belastning.

Spørsmålet er ikke om mennesker vil søke frigjøring fra dette presset, men hvordan de velger å gjøre det.


To former for lindring

Midler for lindring kan grovt sett deles i to kategorier:

  • Frakoblende midler: Strategier og substanser som primært bedøver eller distraherer individet fra seg selv.
  • Forenende midler: Praksiser eller substanser som fremmer emosjonell integrasjon og spirituell gjenforening.

Alkohol er et eksempel på førstnevnte. Den kan gi kortvarig lindring, men effekten er primært frakobling: følelser dempes, klarhet reduseres, og langvarig bruk forsterker fremmedgjøring fra både selvet og omgivelsene.

Plantebaserte entheogener representerer motsatt kategori. I mange kulturer har de tradisjonelt hatt en rolle som forsonende redskap: de åpner for emosjonell bearbeidelse, spirituell innsikt og styrket relasjon til fellesskapet.


Entropi som systemisk perspektiv

Bruken av frakoblende midler tenderer til å øke graden av uorden (entropi) i samfunnet. På individnivå skaper de fragmentering av følelser og identitet. På relasjonsnivå svekkes bånd og fellesskap. På samfunnsnivå øker kostnader knyttet til helse, vold og tap av produktivitet. Summen er større systempress på neste generasjon.

Forenende midler peker i motsatt retning. Ved å fremme emosjonell bearbeidelse og spirituell integrasjon bidrar de til å redusere uorden og styrke helhet. De kan dermed forstås som praksiser som skaper resiliens, snarere enn å undergrave den.


Konklusjon

Sett i et helhetlig lys fremstår det som vanskelig å argumentere for alkohol, selv fra et systemperspektiv. Selv om den gir kortvarige økonomiske gevinster og sosialt akseptabel lindring, er de langsiktige konsekvensene tydelig negative: økt fremmedgjøring, høyere helseutgifter og mer samfunnsmessig entropi.

Plantebaserte entheogener, brukt med respekt og i kontekst, kan derimot forstås som midler som reduserer entropi og fremmer emosjonell og sosial integritet. Forskjellen mellom de to veiene er derfor ikke bare individuell, men strukturell.

At samfunnet i dag normaliserer alkohol, samtidig som entheogener i stor grad marginaliseres eller forbys, fremstår dermed ikke bare som et paradoks, men som en systemisk selvmotsigelse.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer