thor-nydal

 – et oppgjør med en virkelighet vi ikke lenger har råd til å ignorere Introduksjon Vi blir lært opp til å tro at systemet, helsevesenet, vitenskapen, utdanningsapparatet, mediene, simpelthen enten "vet best" eller simpelthen “ikke vet bedre.” At de bare mangler innsikt. At de forsøker å hjelpe, men at de ikke har helt forstått det dypere. Men det stemmer ikke. Ikke helt. For når man ser nøye nok, lenge nok, og fra hjertet, så oppdager man noe langt mer ubehagelig: Systemet og våre institusjoner vet at sjelen finnes og at den har en kraft. Det er derfor det har bygget hele sin struktur for å holde deg borte fra den. Vitenskap uten sjel, et bevisst fravalg Den moderne vitenskapen har valgt et verdensbilde der alt som ikke kan måles, kodes og kontrolleres blir ignorert. Det iinkluderer: Intuisjon Ånd Transcendens Mystikk Stillhet Gud Disse tingene finnes ikke i journaler. De kan ikke patenteres. De kan ikke monetiseres. Derfor blir de aktivt utelatt. Og når noe ikke kan temmes,...

Introduksjon   Vi lever i en tid hvor de mest høylytte stemmene for rettferdighet, frihet og fremskritt ofte ikke ser at de samtidig river ned det som en gang gjorde samfunnet bærekraftig, stabilt og meningsfylt. De tror de bygger fremtiden – men i praksis bidrar de til å løse opp selve grunnmuren for livskvalitet, tilhørighet og indre fred. Paradokset: Å kjempe for en bedre verden – og samtidig gjøre den fattigere Mange av dagens unge og engasjerte idealister – særlig i de vestlige, liberale samfunnene – opplever et ekte moralsk kall: De vil bekjempe urettferdighet, diskriminering, normpress og undertrykkelse. Og det er en dyp verdi i det. Men samtidig skjer det noe merkverdig og foruroligende: Kjernefamilien demoniseres som et undertrykkende system. Biologiske realiteter oppløses i ideologisk tåke. Identitet gjøres flytende og fragmentert, mens fellesskap smuldrer. Språk, tradisjoner og kulturelle røtter mistolkes som maktstrukturer som må demonteres. Det kalles "fremskritt...

Introduksjon   Hva hvis både det materielle og himmelen, biologien og ånden, er uttrykk for det samme prinsippet? I forlengelsen av enhetsteorien presentert i del 1, utforsker jeg her hvordan bevisstheten selv kan være den skapende arkitekt bak både det fysiske og det ikke-fysiske. Kanskje er DNA og himmelen ikke motsetninger, men to templer reist av samme kraft, skrevet i hver sin kode. Fra ånd til form: DNA og himmelen som bevissthetens uttrykk Når man først ser på eksistens som et lagdelt system, der det materielle og det immaterielle er forbundet gjennom en dypere struktur av bevissthet, blir det naturlig å spørre: Hvordan manifesterer denne bevisstheten seg i våre liv? En mulig nøkkel finnes i DNA, dette tilsynelatende fysiske, biologiske byggverket, og i det vi kaller himmelen, et ikke-fysisk domene som gjennom historien har vært omtalt i religiøse, mystiske og symbolske språk. Hva om disse to, DNA og himmelen, egentlig er parallelle uttrykk for det samme prinsippet? Nemlig: ...

Introduksjon   I en tid der gamle roller smuldrer og nye forventninger oppstår, kjenner mange menn en indre uro. Ikke nødvendigvis fordi de er svake, men fordi de mangler et språk, en retning, en dypere forståelse av hva det egentlig betyr å være mann. Ikke bare som en kjønnsidentitet, men som en bærer av noe større. Jeg tror på noe enkelt, men kraftfullt: en mann skal holde. Han skal holde sitt arbeid, holde sitt kall, holde sin familie. Ikke nødvendigvis mestre alt optimalt til enhver tid, men godt nok, og alltid være til stede. Være grunnfjell, være bevissthet, være nærvær. Når alt stormer, skal han ikke nødvendigvis vite alt, men han skal stå der, og holde rommet. Det maskuline som beholder I mange eldgamle tradisjoner er det maskuline forbundet med struktur, retning, stillhet, og evnen til å bære kaos uten å miste seg selv. Mannens rolle er ikke bare å «skaffe» eller «prestere», men å være beholderen som livet kan utfolde seg innenfor. Et slags levende tempel for familien, sam...

Introduksjon I det moderne Norge er det lett å tro at privilegier følger hudfarge, kjønn eller majoritetstilhørighet. At det fortsatt er de "sterke" som har makten, og de "svake" som må beskyttes. Men hva om kartet ikke lenger stemmer med terrenget? For hva skjer når staten, lovverket og kulturen samler seg om én bestemt gruppe – ikke bare for å gi like rettigheter, men for å skjerme dem fra kritikk, ansvar og forventninger? Når det ikke lenger er majoriteten som definerer normen, men en ny moralsk elite bygget rundt offerstatus og identitet? Kanskje det er på tide å spørre: Hvem er egentlig privilegert i Norge i dag? Systemets nye ansikt Når staten, lovverket, utdanningssystemet, mediene og kulturlivet samler seg om ett felles mål, å beskytte og fremme visse grupper, snakker vi ikke lenger bare om «inkludering». Vi snakker om en institusjonalisert ideologi. Dette er synlig i: Lovverk som eksplisitt beskytter visse identiteter, men ikke andre. Støtteordninger og kvo...

  Introduksjon   I et samfunn som aldri har snakket mer om inkludering, psykisk helse og utenforskap, er det en gruppe som sjelden nevnes. Ikke fordi de ikke finnes. Ikke fordi de ikke lider. Men kanskje nettopp fordi de ikke gjør så mye vesen av seg. De ensomme, de stille, de som ikke tilhører noen minoritet, som ikke har et språk for smerten sin, og som ofte ikke engang oppfattes som en gruppe. Dette er blogginnlegget til deres ære. Det tause flertallet Det finnes mennesker i dette landet, tusenvis, kanskje hundretusener, som lever alene, som ikke har nære venner, som ikke har en menighet, en klan, en aktiv Facebook-gruppe eller et fellesskap med felles kamp. De er ofte menn. Ofte eldre. Ofte "vanlige" nordmenn. Ofte mennesker som har falt ut av arbeidslivet, eller som aldri helt kom inn. De sier ikke så mye. Ikke fordi de ikke har noe å si, men fordi ingen har lært dem hvordan man ber om hjelp. Og etter hvert tror de kanskje at de ikke har rett til det. Når fellesskapet bl...

Introduksjon   I en tid hvor matvareprisene skyter i været, renter biter seg fast på høye nivåer og vanlige husholdninger kjenner presset på lommeboka, er det naturlig å stille spørsmålet: Hvorfor skjer dette? Og hvem tjener på det? Det vi ser utfolde seg er ikke bare en serie uheldige hendelser i en komplisert økonomisk verden. Det er et system. Et system der stat og finanssektor går hånd i hånd, og der konsekvensene for folk flest ikke er utilsiktede bivirkninger, men en integrert del av mekanismen. Finansialisering og maktforskyvning Siden 1980-tallet har den vestlige verden beveget seg fra produksjonsbaserte økonomier til økonomier dominert av finans. Banker, fond og investorer har fått stadig mer makt, og stater har blitt nært bundet til disse strukturene. Sentralbankenes rentevåpen brukes for å "styre inflasjon", men konsekvensen er alltid den samme: Vanlige folk betaler mer for boliglån, mat og drivstoff, mens bankene rapporterer rekordoverskudd. Renter som mekanisme f...

Introduksjon   Jeg har i lengre tid kjent på en uro når jeg ser utviklingen i samfunnet vårt. Pride-bevegelsen, som i utgangspunktet ble presentert som en feiring av kjærlighet og inkludering, fremstår for meg i dag mer som et opprør, mindre som et uttrykk for kjærlighet, og mer som en kamp mot noe... Og jeg klarer ikke å fri meg fra tanken: dette handler ikke lenger primært om kjærlighet. Det handler om smerte. Det er ikke en behagelig tanke, men kanskje er det på tide å være ærlige med oss selv om hva vi egentlig ser, ikke bare i gatene eller på skjermen, men i samfunnets og menneskets dypeste indre. Smerte som drivkraft, hva skaper det egentlig ? Det finnes en enkel, men dypt sann setning: Smerte som ikke blir helbredet, blir videreført. Og når en bevegelse er født av avvisning, mobbing og marginalisering, slik Pride i stor grad er, bærer den også med seg denne smerten videre. Ikke alltid som et sår som skal leges, men som et flagg som skal heves. Spørsmålet er da: Hva skjer når...