Hvem tjener på inflasjonen? En fortelling om renter, banker og krig

Introduksjon 

I en tid hvor matvareprisene skyter i været, renter biter seg fast på høye nivåer og vanlige husholdninger kjenner presset på lommeboka, er det naturlig å stille spørsmålet: Hvorfor skjer dette? Og hvem tjener på det?

Det vi ser utfolde seg er ikke bare en serie uheldige hendelser i en komplisert økonomisk verden. Det er et system. Et system der stat og finanssektor går hånd i hånd, og der konsekvensene for folk flest ikke er utilsiktede bivirkninger, men en integrert del av mekanismen.


Finansialisering og maktforskyvning

Siden 1980-tallet har den vestlige verden beveget seg fra produksjonsbaserte økonomier til økonomier dominert av finans. Banker, fond og investorer har fått stadig mer makt, og stater har blitt nært bundet til disse strukturene. Sentralbankenes rentevåpen brukes for å "styre inflasjon", men konsekvensen er alltid den samme: Vanlige folk betaler mer for boliglån, mat og drivstoff, mens bankene rapporterer rekordoverskudd.


Renter som mekanisme for maktoverføring

Når rentene heves, overføres verdier i praksis fra husholdninger til finansinstitusjoner. Hver renteprosentpoeng betyr titusener av kroner mer i årlig byrde for en familie med huslån. Samtidig får bankene økt inntjening uten økt risiko. Dette kalles med rette en omvendt Robin Hood-politikk.


Hva skjer med pengene?

Samtidig med denne inndrivingen av penger fra befolkningen, ser vi en massiv overføring av midler fra statene til krigsstøtte. Norge har vedtatt å gi 75 milliarder kroner til Ukraina over fem år. Offisielt kommer disse pengene fra oljeinntekter og statsoverskudd, men realiteten er at staten ikke øker velferden hjemme i samme takt. I stedet bruker man inntektene på å støtte en krig mange opplever som fjern, samtidig som de må kutte i eget forbruk.


En vinn-vinn for eliten

For bankene og investorene er dette en ideell situasjon. De får høyere renter, økte marginer og samtidig økt etterspørsel etter sikkerhetsprodukter, militær teknologi og energiinvesteringer. Staten får på sin side økonomisk rom til å finansiere sin utenrikspolitiske agenda uten å eksplisitt skattlegge befolkningen mer. Det ser ryddig ut på papiret, men det er folk flest som betaler prisen.


Alternativet som aldri diskuteres

Hva om staten i stedet brukte pengene på å subsidiere mat, senke rentene, styrke velferdstjenester og gi folk mulighet til å spare? Hva om vi styrket norsk matproduksjon, lokal selvforsyning og boligtrygghet, heller enn å delta i globale maktspill? Dette er ikke radikale spørsmål. Det er sunne, demokratiske overveielser. Men de får sjelden plass i det offentlige ordskiftet.


Ærlighet fremfor desinformasjon og bortforklaringer

Det er på tide å snakke sant om økonomi. Ikke med kompliserte modeller og ansvarsfraskrivende forklaringer, men med ærlighet: Systemet fungerer slik det er designet. Penger samles i toppen. Folk får mindre. Og prioriteringene skjer ikke tilfeldig.

Vi må spørre: Hva slags samfunn vil vi ha? Og hvem skal det tjene?

Hvis vi ikke stiller disse spørsmålene nå, når konsekvensene merkes i hverdagens brød og melk, når skal vi da?


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Veien ut av oligarkiene, og inn i levende, lokale økonomier

Bilde
Introduksjon   Dette er en fortsettelse av mitt tidligere blogginnlegg,  Ved veiskillet: Distrikts-Norge, staten og fremtiden for lokal suverenitet .  Teknologien skulle bli friheten, først internett, så kryptovaluta. Altså hadde begge et potensial for et opprør mot bankene, staten og de usynlige kreftene som styrer både informasjon og pengestrømmer. Med plattformene ble konserner, algoritmene ble portvoktere, og kryptovaluta, folkets mynt, ble som Yanis Varoufakis sa: “Et redskap for de samme oligarkene det skulle bekjempe.” Kapitalen flyttet bare fra én digital hånd til en annen, og makten ble flyttet fra staten til de store selskapene. Og midt i alt står mennesket igjen med det samme spørsmålet: Hvordan kan vi leve fullverdige liv uten å bli utnyttet som en maskindel, og gjenvinne makten over livsgrunnlaget vårt?  Distrikts-Norge ved veiskillet I distriktene merkes endringene først. Statlige tjenester forsvinner, lokale arbeidsplasser flyttes, og verdier trek...
Les mer

Den andre empirien: Hvordan vi kan lære av mønstre uten å kjenne årsaken

Bilde
Introduksjo n Vi skylder moderne vitenskap mye, foreksempel innen medisin og teknologi. Men et sted på veien ble metoden for å studere materie til et verdensbilde om all virkelighet. Hvis noe ikke er dobbeltblindet, randomisert og mekanistisk, blir det ofte avvist. Resultatet er et kulturelt blindfelt: vi overser områder der mening, narrativ og menneskelig kompleksitet ikke passer inn i laboratoriets stramme rammer. Dette innlegget gjør et troverdig case for et komplementært rammeverk jeg vil kalle mønsterempirisme (eller empirisk korrelasjon): systematisk observasjon av gjentakende mønstre som bærer mening, selv når vi ennå ikke kjenner mekanismen. Det er ikke en erstatning for vitenskap, men et tillegg. 1) Drømmer og arketyper: konvergens uten mikroskop På tvers av kulturer rapporterer mennesker de samme drømmemotivene: å falle, fly, miste tenner, bli jaget. Psykologer har gjennom tiår bygget store kataloger og ser at mønstrene er stabile. Hva som er empirisk: store samlinger av drøm...
Les mer

En forent eksistensteori del1: Et bevisst univers

Bilde
Introduksjon   Hva om universet ikke er en livløs maskin drevet av matematiske lover, men en levende, pustende manifestasjon av bevissthet? Min teori er at vi ikke er isolerte bevistheter som observerer et passivt kosmos. Vi er lokaliserte uttrykk for en universell bevissthet – Gud, Kilden, eller det noen tradisjoner kaller Værenens grunnlag. Gjennom kroppene og sinnene våre sanser, velger og opplever denne bevisstheten virkeligheten. Dette er ikke bare metafysisk poesi – moderne vitenskap og filosofi antyder at dette kan være nærmere sannheten enn mange tror. 1. Romtid: En dynamisk, relasjonell scene Einsteins relativitetsteori redefinerte vårt syn på universet. Rom og tid er ikke faste mål, men et flytende stoff som formes av masse og energi. Universet er relasjonelt – hva som eksisterer og hvordan det oppfører seg, avhenger av sammenhenger og interaksjon. Filosofen Alfred North Whitehead, grunnlegger av prosessfilosofi, utvidet dette synet: virkeligheten består ikke av statiske...
Les mer